I en artikkelserie skal ENERGIAKADEMIET bli bedre kjent med studenter og nyutdannede som ønsker å delta på den store energitransformasjonen som Norge og verden står midt i akkurat nå. Redaksjonen i Europower har ikke medvirket i utarbeidelsen av denne artikkelen.
Torbjørn Seth blir 27 år i september. Til høsten har han søkt på bachelorstudiet Elkraftteknikk og bærekraftig energi ved NTNU Trondheim, NTNU Gjøvik og i Narvik, med Trondheim som førstevalg. Det mener Olje- og energiminister Tina Bru er et godt valg.
– Energibransjen spiller virkelig en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og skal gjennom store omveltninger de neste tiårene, forteller Tina Bru til ENERGIAKADEMIET.
Statsråden får støtte av Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF:
– I de neste ti-årene vil hele samfunnet endres radikalt på grunn av at samspillet klima og teknologi, og elektrifisering er den viktigste løsningen av alle, forteller hun til ENERGIAKADEMIET.
Før vi går inn på praten om selve studiet, så spør vi Torbjørn om hvilke planer han har for sommeren.
– I sommer bor jeg hjemme hos mor i Sandnessjøen. Her har jeg sommerjobb som miljøarbeider i en bolig for mindreårige, enslige flyktninger. Dette er turnusarbeid slik at jeg får noen lengre friperioder, men disse vil bare gå til små utflukter rundt på Helgeland.
Et år med koronarestriksjoner
Det siste året har Torbjørn tatt Forkurs til ingeniør i Bodø.
– Det har vært et noe kjedelig, og lite motiverende skoleår grunnet koronarestriksjonene. Det resulterte i en halvhjertet fadderperiode, reduserte fritidsaktiviteter og få sosialiseringsmuligheter.
Da skolen i tillegg stengte for fysisk oppmøte dro han hjem til mor for å slippe å sitte helt ensom, og for å spare litt penger i matutgifter.
– Etter at beskjeden kom om at vi skulle ha hjemmeeksamen i alle 4 fagene, valgte jeg også å si opp hybelen. Det var ikke nødvendig å betale på en hybel som jeg ikke trengte lenger.
Hvordan skal vi klare å bli klimanøytrale?
Hilde Tonne er konsernsjef i Statnett. Hun forteller til ENERGIAKADEMIET at vi nå står midt i det grønne taktskiftet.
– Det kommer til å endre energisystemet, samtidig som det skaper store muligheter. Vi skal bygge ny industri og fremtidens bærekraftige verdiskaping. Uten høy kompetanse på kraftsystemet, innovasjon og teknologi vil vi ikke klare å ta i bruk det fantastiske konkurransefortrinnet vårt kraftsystem er.
Hun er tydelig i sin beskjed.
– Vi trenger nye kloke hoder som kan bidra med endring og innovasjon, og vi trenger et større mangfold i bransjen. Derfor vil jeg oppfordre alle til å søke utdanninger innen energi, teknologi og innovasjon som sikrer oss alle de beste hodene med oss inn i fremtidens nullutslippssamfunn, sier hun.
Egentlig hadde Torbjørn bestemt meg for å bli dataingeniør, men han ombestemte meg på slutten av vårsemesteret.
– Etter en del fremtidsspekulering og research ble jeg svært interessert i problematikken rundt det å nå klimamålene for 2050. Hvordan i all verden skal vi klare å være klimanøytrale på kun 30 år? Her forventer jeg “Elkraftteknikk og bærekraftig energi” kan gi med verktøyene jeg trenger.
Kristin Fagerli er Fagsjef for fornybar energi i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Hun forteller at elektro til nå har hatt høy gjennomsnittsalder og ujevn kjønnsfordeling. Hun ønsker morgendagens helter velkommen inn i bransjen.
– Stadig flere ser verdien av en utdanning innen våre fagfelt. Dette er helt supert! Bransjen er ikke bare høyaktuell i dag med verdens fokus på grønn omstilling, elektrifisering og bærekraft - den er også aktuell i uoverskuelig fremtid! Det er viktig at min generasjon er med i den viktige omstillingen som skjer i dag, og kommer med inputs nå som vil påvirke fremtiden vi skal jobbe, leve og videreføre til våre egne barn.
Annika Bremvåg er Head of Communication ved NTNU Energi. Hun er enig i at de som studerer elkraft kan få en sentral rolle i energitrasisjonen.
– For å nå klimanøytralitet i 2050 må store samfunnsendringer til, og vi må utvikle nye teknologiske løsninger, forteller Annika Bremvåg. Blant annet vil samfunnet ha et økende strømbehov. Morgendagens kraftsystem må kunne håndtere denne økningen, og som elkraftingeniør vil man bidra med løsningene som trengs.
– Ja, jeg har lyst til å jobbe med utvikling av fremtidens løsninger og innfasing av fornybar energi på strømnettet, forteller Torbjørn. Olje, gass og kull må fases ut for at vi skal kunne nå klimamålene som er satt. Dette betyr at det må satses stort på alt fra vindmøller til solcellepaneler. I tillegg er løsningene begrenset i forhold til dagens batteriteknologi.
Torbjørn forteller at han ønsker å være med på prosjekter som nyvinning innen batterikapasitet, effektivisering av energihøsting og utbygging av kraftverk.
Også Kenneth Juul, acting CEO i Enfo forteller at elektrifiseringen er nødvendig for å nå klimamålene.
– Skal vi klare klimamålene, står Norge og resten av verden, overfor en massiv dekarbonisering. Økt elektrifisering er et viktig bidrag for å lykkes med dette. Takket være naturgitte forutsetninger for vind- og vannkraftproduksjon, samt fremoverlent politikk, vil vi se en oppblomstring av nye energirelaterte industrier i Norge.
Han forteller at det ligger mange uløste utfordringer og venter på å bli løst.
– Vi vil se en rekke innovasjoner og nye løsninger. Alt dette krever flere kloke hoder som kan hjelpe Norge til å sitte i førersetet.
Omstillingen bidrar til gode jobbmuligheter
Yusuf Nebi Bastas er bærekraftsansvarlig i NHO. På spørsmål om hva han tenker om mulighetene for studenter som tar en utdanning innen bærekraftig energi, så svarer han klart og tydelig.
– Omstillingen kommer til å gå mye raskere fremover, og det ligger store forretningsmuligheter i det grønne skiftet og bærekraft, ingen bransjer er upåvirket.
Annika Bremvåg forteller at elektroingeniører er ettertraktet i jobbmarkedet, og mulighetene er mange.
– Som elektroingeniør kan du jobbe i energiselskaper, høyteknologiske bedrifter, olje- og gassektoren eller rådgivende ingeniørselskap, for entreprenører, byggherrer eller i offentlig sektor, samt innen forskning og undervisning, forteller hun til ENERGIAKADEMIET.
Mona Wille er Research Manager i Visindi. Hun forteller om en lys fremtid for de som satser på en jobb innen fornybarbransjen.
– Vi ser at det er en vekst innenfor dette området – både i energibransjen, og også andre bransjer har blitt stadig mer opptatt bærekraft, forteller hun. Så for studenter med fagbakgrunn innen dette ligger det an til gode muligheter for jobb i flere bransjer.
Erik Falk Hansen er med-gründer& Chief Talent Sourcer i AvantGarde Search. Han er også overbevist om at det å gå en studieretning innenfor bærekraft kan være smart med tanke på det fremtidige næringsliv.
– Dette utvikler seg for hvert år som går. Det som dog er viktig er at studieretning man velger, i det minste "toucher" på type Computer /Data Science, Mathematics, Analytics og lignende.
Han forklarer at kraftbransjen og resten av næringslivet utvikler seg i rask fart rundt teknolog, maskinlæring, kunstig intelligens og liknende.
– Så er det viktig at man velger studier man brenner for. Er man opptatt av bærekraft så er det absolutt et studie man burde velge.
Benedikte Årseth er HR Direktør i Embriq. Hun støtter opp om det at utdanning innen IKT som Erik Falk Hansen nevner, i kombinasjon med energi og bærekraft er gull verdt.
– Vi trenger kompetansen når vi skal utforme morgendagens bærekraftige løsninger! Bærekraft er en sterk megatrend som i lang tid fremover vil sette premisser for de aller fleste bransjer og det gir økende behov for kloke hoder som kan bidra til bærekraftig produkt- og tjenesteutvikling. Det grønne skiftet setter press på både elektrifisering og digitalisering, eller som vi pleier å si: Fremtiden er digital, grønn og går på strøm! Embriq utvikler IT-løsningene som gjør dette mulig i praksis – og vi trenger de klokeste hodene for å lykkes!
Også Helene Gunther Merg som er Informasjonsdirektør i ABB Norge kan fortelle om spennende muligheter for de som studerer elkraft og bærekraftig energi.
– Utdanning innen elkraftteknikk og bærekraftig energi kan være en av de viktigste karriereveiene fremover på grunn av den vitale og omfattende energiomstillingen verden er i gang med for å kutte klimagassutslipp, forteller hun. Vi forventer stort behov for arbeidskraft innen kraft, elektro, fornybart, automatisering og telekommunikasjon i årene fremover, innen alle områder av verdikjeden, fra forskning og utvikling til komplette leveranser og tjenester, inklusiv digitalisering.
Line Drange Ruud er Kraftverkssjef i Glitre Energi Produksjon. Hun stiller seg i rekken av de som mener Torbjørn kan få mange spennende utfordringer etter endt utdanning.
– Med et studie innen elkraft og bærekraftig energi tenker jeg at man vil ha veldig mange muligheter i arbeidsmarkedet fremover, forteller hun. Det er ekstremt mye nytt og spennende som skjer med utvikling av ny grønne verdikjeder. I tillegg til at vi skal ta vare på og videreutvikle det vi allerede har. Vannkraften som fortsatt vil være ryggraden i det fornybare energisystemet vårt trenger kompetanse, vedlikehold og reinvesteringer. Det samme gjør all den infrastrukturen vi har, og skal bygge videre på, i strømnettet vårt.
Råd til studentene
På spørsmål om hvilket råd Mona Wille i Visindi vil gi til studenter som ønsker å stå godt rustet i kampen om de mest spennende jobbene, svarer hun følgende:
– Vær aktiv ved siden av studiene. Nyutdannete med CV-er som viser at de har hatt jobb ved siden av studier, verv, deltatt i frivillig arbeid m.m. skiller seg ut i bunken. Det viser engasjement og kapasitet.
Benedikte Årseth i forteller at Embriq har kunder innenfor flere dataintensive bransjer.
– Til energisektoren leverer vi teknologi som muliggjør håndtering av ekstremt store datamengder fra ulike sensorer i strømnettet, og som gjennom avansert analyse tilfører nettselskapene verdi om hvordan nettdriften skal organiseres optimalt i det nye energilandskapet med volatil produksjon og nye forbruksmønstre. Vi trenger dyktige dataingeniører, utviklere, driftsoperatører og løsningsarkitekter som har forståelse for omstillingen energibransjen står ovenfor.
Benedikte Årseth har følgende råd til studenter som ønsker å stå godt rustet om de mest spennende jobbene innen energi:
– Det handler ikke lenger kun om hva et selskap gjør internt for å redusere sitt miljøavtrykk, det handler om hvordan vi som selskap kan bidra til at virksomheten til våre kunder kan bli mer bærekraftig. Mitt beste råd er å være nysgjerrig og gjør bærekraft til en prioritering i dialogen med leverandører, kunder, partnere og andre interessetakere. Ikke vær redd for å ta en rådgivende rolle og dele erfaringer Dette rådet står seg uavhengig av hva slags jobb man utfører – være seg økonomi, forretningsutvikling, salg eller programvareutvikling. Men helt avslutningsvis så handler det om å finne noe man har en genuin lidenskap for. Om det er en grønnere fremtid kan denne lidenskapen kombineres med utdannelse innfor eksempelvis informasjonsteknologi.
Råd til bedriftene
Så spør vi Mona Wille i Visindi om hvilket råd hun vil gi til bedrifter som ønsker å stå godt rustet i kampen om de beste studentene etter endt utdanning.
– Vis frem hvilke muligheter som finnes i bedriften, både for nyansatte og fremover i karrieren. Gjør det tydelig hvordan man legger til rette for å ta imot nyutdannete og satser på dem.
Torbjørn har funnet sin plass
– Mange skjønner nok ikke helt hvor stort behovet for fornybar energi vil være når vi ikke bare skal kunne dekke strømforbruket vi har i dag, sier Torbjørn. Men også all strømmen som trengs når vi må bytte ut forbrenningsmotorer og annet maskineri som trenger olje, kull eller gass med løsninger som drives av strøm. Dette må vi gjøre for å kunne stagnere den globale oppvarmingen før det får for store konsekvenser.
Torbjørn avslutter med å understreke at det er mange andre problemer som også må løses for å få kloden tilbake på rett kjøl, som for eksempel redusert avskoging for å dyrke nok mat til å mette klodens kjøttetterspørsel.
– Men jeg tror min plass er blant forskning og utvikling av fornybar energi.
Og den plassen mener Tina Bru det er viktig å fylle.
– Det er mange utfordringer som skal håndteres med nye løsninger. Da er vi helt avhengig av at mange nok velger å gå denne retningen. Om du vil jobbe med hydrogen, strøm, digitalisering, havvind, CO2-fangst og lagring, energieffektivisering eller solkraft – her er det uendelig med muligheter. Så om du er en fagelsker som liker utfordringer eller om du vil redde verden, er energibransjen veien å gå, avslutter Olje- og energiministeren!
Bli kjent med ENERGIAKADEMIET
Gjennom ENERGIAKADEMIET løfter vi hver måned frem alle de spennende mulighetene man kan få dersom man velger en karriere i ENERGIBRANSJEN.
I tillegg debatterer, belyser og forklarer vi utfordringer og muligheter innen HR og rekruttering i bransjen. Vi belyser temaer som mangfold og likestilling, karriereutvikling, jobbsøking, kampen om de beste hodene, lønnsutvikling og mye mer.