Alle politikere vil klippe snorer til nye fabrikker med nye arbeidsplasser. Men ingen vil klippe snoren til ny kraftutbygging. Hvordan skal vi klare å få til nye grønne arbeidsplasser om vi ikke har nok strøm til en fornuftig pris?
Asgeir Tomasgard (til venstre) og Nils Røkke. Under Arendalsuka gir de politikere tre råd for hvordan Norge kan forhindre kraftunderskudd i 2027.
Norge styrer rett mot et kraftunderskudd i alle Norges regioner innen 2030, og kanskje så tidlig som 2027 enkelte steder, ifølge Statnetts markedsanalyse. Energikommisjonens løsning er «Mer av alt – raskere», altså mer kraft fra vind på land og til havs, sol og vann, samt bedre strømnett og mer effektiv energibruk.
– De store utfordringene knyttet til energi og klima, tilsier at forskningsinnsatsen på fremtidens energisystem må minst dobles, og ikke bli en salderingspost på statsbudsjettet slik det har blitt de siste årene, sier Nils Røkke, bærekraftdirektør i SINTEF.
Under Arendalsuka, mandag 14.8. kl 14.30, diskuterer vi: Hvordan kan Norge forhindre et kraftunderskudd i 2027? Her vil SINTEF og NTNU gi tre råd til politikere.
Lokale løsninger og profesjonelle meglere
Ett av rådene fra NTNU og SINTEF for å få fart på kraftutbyggingen - til tross for dilemmaer og motstridende interesser - er å samarbeide lokalt for å bygge ut fornybar kraft i Norge nå.
– Lokalt samarbeid er en lavthengende frukt som kan frigjøre mest mulig konfliktfri fornybar kraft. Dette vil være både samfunnsøkonomisk klokt og rettferdig, sier Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU og direktør for FME NTRANS og NTNU Energy Transition Initiative.
Paris-avtalens modell kan brukes til dette; sentrale mål settes og lokale bidrag utfordres. Utbygging av fornybar kraft og kraftintensiv industri krever store areal og kan skape interessekonflikter. Naturmangfold og hensyn til ulike brukerinteresser må ligge til grunn. Lokale beslutninger, med kommunene i førersetet, spiller en avgjørende rolle i å bestemme arealbruk.
– Tempoet kan økes ved at alle involverte aktører og interesser innkalles til forhandlinger, gjerne med profesjonelle meglere på plass. Ingen skal overkjøres, men fordi alle har motiver for å bidra til at temperaturøkningen dempes, bør alle også ha motiver for å fremskynde det grønne skiftet, sier Røkke.
– All tilgjengelig kunnskap må tas i bruk for å få lykkes med store endringer som skal skje raskt, sier Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU, direktør for FME NTRANS og NTNU Energy Transition Initiative
Energiforskning gir økt verdi
I statsbudsjettet 2022 er forskningsprogrammene for fremtidens energisystem, EnergiX og CLIMIT kuttet med hele 13 prosent.
– Ett av våre tre råd til politikerne er å reversere kuttene i energiforskning. Det går ut over næringsrettet forskning på havvind, CCS, hydrogen, energieffektivisering, batterier, forsyningssikkerhet og mer. Kuttene henger ikke sammen med regjeringens grønne industriløft, sier Røkke.
Impellostudien «Effekter av energiforskning» viste at 1 krone investert i forskning ga realisert verdi på 4 kroner i Norge, og med mer enn 20 kroner i potensiell gevinst i Norge og Europa i fremtiden.
– For å få lykkes med store endringer som skal skje raskt, er det nødvendig å ta i bruk alt av tilgjengelig kunnskap. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at forskningsinnsatsen må økes med fire til fem ganger om vi skal nå klimamålene innen 2050. Vi mener at norske forskningsprogrammer som understøtter det grønne skiftet må minst dobles, sier Tomasgard.
Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF: - Energiforskning gir verdi! Impellostudien «Effekter av energiforskning» viste at 1 krone investert i forskning ga realisert verdi på 4 kroner i Norge.
Utnytte potensialet i ulike energibærere
Energisystemet vårt må i større grad ses i sammenheng slik at vi får til en kostnadseffektiv og naturvennlig overgang til en fossilfri og konkurransedyktig energiforsyning. Dette er det siste rådet.
– Vi må utnytte det fulle potensialet til ulike energibærere, som strøm, varme og hydrogen, og også samspillet mellom dem. For å kutte utslipp, må vi også se på hvor det er smart å bruke CCS i stedet for elektrifisering, sier Røkke.
For strømnettet er samspillet med varmesektoren spesielt viktig. Kuldeperioder om vinteren og ineffektiv bruk av strøm til oppvarming er drivkraften for investeringer i kraftsystemet.
– Energieffektivisering og mer utbredt bruk av vannbårne varmesystemer i bygg, sammen med fjernvarme og varmepumper, har et stort potensial for å redusere strømbehovet, sier Tomasgard.
Energikommisjonen foreslår blant annet i sin rapport at 20 TWh (terrawatttimer) hentes fra energieffektivisering. Dette er et konfliktfritt tiltak som frigjør kapasitet fra strømnettet til avkarbonisering av sektorer som transport og industri, som begge er avhengig av strøm for å nå klimamålene.
I 2021 kartla FME HighEFF at tapene i form av overskuddsvarme fra norsk industri tilsvarer 20 TWh.
– Myndighetene må derfor legge til rette for systemsmarte løsninger for energiforsyning og bruke riktig energibærer til riktig formål. Det er viktig å knytte energi- og klimapolitikk sammen med nærings- og industripolitikk for å oppnå en energieffektiv og grønnere industri. Det må koste noe å kaste bort energi, og det må lønne seg å utnytte den, sier Røkke.