Hvordan har egentlig strømpriskrisen preget energibransjen og norsk næringsliv? Hvordan ser fremtidsutsiktene ut? Og hva rådes nett- og strømselskaper til å gjøre med hensikt på den usikre tiden vi står overfor?
For å få et innblikk i den finansielle tilstanden i norsk kraftbransje og norsk næringsliv, har vi tatt en prat med analytiker, Rebecca Asplin, og kommersiell leder for Energi og Telecom, Knut Erik Toftner, i Kredinor. Kredinor sitter på den største databasen i inkassobransjen og har dermed et godt grunnlag til å kunne uttale seg om den økonomiske tilstanden til norsk næringsliv. Selskapet er i tillegg markedsleder på betalingsoppfølging og inkasso innenfor kraft- og nettkrav i Norge og kjenner med dette energibransjen godt.
På spørsmålet om hvordan energipriskrisen har endret økonomien vår, trekker Asplin frem at bedrifter har blitt rammet hardest.
- Energiprisøkningen er roten til den høye inflasjonen, hvilket har resultert i renteøkninger, begynner Asplin og legger til at, - Man må tilbake til 90-tallet for å se det samme rentebelastningsnivået. Likevel ser man ikke urovekkende tall på forbrukersiden. – Støtteordninger fra myndighetene har hjulpet privatpersoner og strøminkasso for denne gruppa har holdt seg stabil gjennom hele perioden, forteller hun. Likevel ser vi store forskjeller for ulike aldersgrupper. Vi ser en vesentlig økning i misligholdet for de mellom 18 til 25 år og for de eldre enn 42 år ser vi en nedgang, legger hun til.
- Generelt på inkassosiden, ser man en liten dog ikke bekymringsverdig økning, foreløpig. Mens for bedrifter har misligholdet økt mer, sier Asplin. – Her er det spesielt stor forskjell mellom ulike bransjer. - Eiendomsbransjen har høyest mislighold, innen energi, ifølge ferske tall Asplin har sett på. - Andre bransjer med høyt mislighold er bygg- og anlegg, varehandel, overnatting- og servering og jordbruk. Vi forventer at inkassoen kommer til å fortsette å øke i tiden som kommer. Dette gjelder samtlige bransjer.
Rebecca Asplin, Analytiker hos Kredinor.
Videre tar vi for oss energibransjen i mer detalj. Siden innføringen av strømstøtteordningen, som skulle gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022, har vi sett forlengelser av ordningen, heving av kompensjonsnivået og endringer i hvem som får støtte. Sist ut er vedtaket om at strømstøtten går fra å være en uvektet til å bli en vektet ordning.
- Nettselskapene har hele tiden hatt ansvar for administrasjonen, hvilket har krevd mye tid og ressurser, sier Toftner. Videre forteller han, at endringer underveis er noe nettselskapene har måttet håndtere og innrette seg etter raskt. - Ikke alle vedtak har vært like godt utredet, noe som har medført usikkerhet og utsettelser eller kanselleringer av prosjekter, forklarer Toftner.
Det nyeste vedtaket, som sier at strømstøtten skal være timebasert, gjør at man må ta hensyn til 720-730 timer når man skal regne ut strømstøtten. Tidligere har man bare vært nødt til å ta hensyn til snittprisen over en måned. Flere trekker frem argumentet med at det nye vedtaket fjerner insentivene for å spare strøm. Dermed kan man stille spørsmål ved hvorvidt den timebaserte ordningen egentlig er lønnsom?
I tillegg har antall kundehenvendelser eksplodert, både hos nett og strømselskapene, ifølge Toftner. For som følger av strømpriskrisen ble strømpris og nettleie plutselig tema rundt middagsbordet i de norske hjem.
Historisk sett har priser og påslag på spotprodukter hos strømselskapene vært mer eller mindre stabile. Det enorme søkelyset på pris etter strømprisens økning, har ifølge Toftner gjort det mer utfordrende for strømselskapene å bedre sine marginer uten at det får konsekvenser for kundeforholdene.
- Samme eller lavere nominelle margin med økt «varekost» gir en stor svekkelse i den forholdsmessige marginen og resultatgraden, forklarer Toftner og legger til at når risikoen blir større og kapitalkostnaden blir større, blir fokuset raskt større på risikobegrensning.
Strømselskapene må nødvendigvis øke prisen på sine tjenester for å dekke de økte kostnadene. Samtidig er det ekstremt viktig å bevare eksisterende kundeforhold. Kostnaden ved å miste kunder må også tas i betraktning i risikovurderingen. Ifølge Toftner, er de som har høy andel næringskunder mer utsatt og bør ha høyere fokus på risiko.
Knut Erik Toftner, kommersiell leder for Energi og Telecom i Kredinor.
Vi har tidligere vært inne på at forbrukeren skjermes av myndighetenes støtteordninger, mens situasjonen er annerledes for deler av næringslivet. Selv om vi ser positive følger av støtteordningene, trekker Toftner frem noen mulige negative utslag.
- Myndighetenes reguleringsiver for å dekke opp alle mulige negative utslag for forbrukerne er i seg selv et hinder fordi det svekker investeringsviljen og innovasjonstakten, sier Toftner. Han mener dette kan begrense muligheter til å skape nye produkter og løsninger. Videre skildrer han, at i et marked hvor prisene svinger veldig, vil det være vanskelig å finne en balanse mellom risiko og lønnsomhet.
- Likviditet vil være anstrengt grunnet nevnte utfordringer med marginer. Som en konsekvens får selskapene dårligere evne til å absorbere tap og det kan begrense investeringer og utvikling, forteller Toftner. Han tror de med sterkes rygg kan stå i dette lengst og frykter energibransjen kan miste mange leverandører som følger av dette. – Vi risikerer at vi ender opp med en liten håndfull leverandører - á la mobilbransjen og dagligvarebransjen, uttaler Toftner.
Hvilke råd har dere med hensikt på den usikre tiden vi står ovenfor?
- Overfor forbrukere anbefaler vi dem å lage en oversikt over all bevegelse på egen konto, begynner Asplin og Toftner. Om folk sliter, oppfordrer de til å ta kontakt. - Vi ønsker å finne en løsning, og vi har sett og hørt det meste før – det gjør også at vi kanskje har noen forslag som du ikke har tenkt på, forsikrer de. De anbefaler i tillegg å kontakte bank, forsikringsselskap og strømleverandør. - Det kan være ordninger de kan hjelpe med, betrygger de.
Til nett- og strømselskapene har Toftner følgende råd:
- Ha tro på kunden din! De fleste ønsker å betale, sikrer Toftner. Han anbefaler i tillegg å tenke langsiktig og ha et bærekraftig perspektiv med hensyn til kunder og partnere. - Kortsiktig lønnsomhet, sparetiltak og risikobegrensninger er ikke alltid lønnsomt for bedriften i et lengre perspektiv, forklarer han.
Han oppfordrer samtidig til å satse på innovasjon og relasjoner. – Ikke slutt å skape noe nytt, ikke la bransjen bli «bare pris» og bygg solide partnerskap, anbefaler Toftner.
Når det gjelder næringslivet generelt mener Asplin og Toftner at man må være forberedt på at ikke alle vil overleve. - Sørg for at dere gjør det, og sørg for at dere vet hvilke av kundene deres som gjør det. I tillegg, sørg for at dere kan håndtere de tapene dere ikke klarte å se, råder Asplin og Toftner.