Trygve Refvem: Jeg tror denne bransjen, som mange andre, lider av en forsiktighetskultur der man heller venter og ser enn å utforske og implementere

Kraftsystemet står foran en rask og kompleks utvikling, der avanserte digitale løsninger blir helt avgjørende for styring og optimalisering.

Den 17. mars 2026 samler vi kraftbransjen for å diskutere hvordan KI endrer arbeidsprosesser i fornybar energisektor. 

I fjor deltok rundt 200 Teknologioptimister, og sammen jobber vi for at møteplassen også i år blir den viktigste for alle som jobber med IT i energibransjen.

Vi legger til rette for nettverksbygging før, under og etter konferansen. Gjennom korte intervjuer får du muligheten til å bli litt bedre kjent med de som skal holde innlegg og de som har meldt seg på konferansen. 

Vi tok en prat med Trygve Refvem i Elbits.

Hvordan har selskapet deres tatt i bruk kunstig intelligens så langt? Kan du beskrive et konkret eksempel på prosesser, arbeidsoppgaver eller tjenester der KI allerede brukes?

Vi har integrert KI i flere deler av arbeidsflyten: koding (GitHub Copilot og Claude Code), tekstarbeid (Gemini, ChatGPT, Claude), prototyping (Lovable, Cursor, Claude Code), samt i egne applikasjoner der vi ser at språkmodeller tilfører reell verdi.

Hvordan vurderer du den norske fornybarnæringens posisjonering for en større teknologisk omstilling de neste årene? Hva mener du er de viktigste styrkene, og eventuelt svakhetene, bransjen har i dag?

Jeg opplever at denne bransjen, i likhet med mange andre, preges av en avventende kultur der man foretrekker å observere fremfor å utforske og implementere. For å lykkes med større endringsprosjekter må bransjen først bli fortrolig med teknologien gjennom praktisk utprøving og gradvis modning.

Hvilke tre områder i fornybarnæringen mener du kan få størst verdi gjennom økt bruk av kunstig intelligens?

Det naturlige startpunktet er tekstorienterte oppgaver der språkmodeller kan gi umiddelbar verdi. For mer modne selskaper ligger det betydelige muligheter i å kombinere maskinlæring med språkmodeller, for eksempel gjennom generativ forretningsintelligens (GenBI).

Hvordan tror du veksten innen kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet i energibransjen? Ser du størst potensial for nye jobbmuligheter, økt effektivitet, eller endringer som kan påvirke jobbsikkerheten?

På kort sikt vil vi se økt effektivitet og raskere innovasjonstakt. Over tid vil det skje en gradvis utfasing av de som ikke behersker KI-verktøy – på samme måte som internett transformerte arbeidslivet. Journalistyrket mellom 1995 og 2005 er en treffende analogi.

Er det noe mer du ønsker å dele med oss i forkant av KI-konferansen?

Mitt råd til bransjen er å identifisere lavthengende frukter, høste disse raskt, og deretter gradvis øke ambisjonsnivået mot mer komplekse løsninger. Teknologien utvikler seg i et tempo som gjør det krevende å holde følge – da er det bedre å starte smått og bygge kompetanse underveis.

Interessert i å høre mer av det Trygve har å si?

Se ham presentere på Kraftbransjens KI-konferanse 17. mars 2026. Sikre deg billett her!