Odin Hammer Eliassen: Vi skylder på regulering, men er vi late når vi bruker dem som unnskyldning for at vi ikke fornyer oss selv fortere?

Kraftsystemet står foran en rask og kompleks utvikling, der avanserte digitale løsninger blir helt avgjørende for styring og optimalisering.

Den 17. mars 2026 samler vi kraftbransjen for å diskutere hvordan KI endrer arbeidsprosesser i fornybar energisektor. 

I fjor deltok rundt 200 Teknologioptimister, og sammen jobber vi for at møteplassen også i år blir den viktigste for alle som jobber med IT i energibransjen.

Vi legger til rette for nettverksbygging før, under og etter konferansen. Gjennom korte intervjuer får du muligheten til å bli litt bedre kjent med de som skal holde innlegg og de som har meldt seg på konferansen. 

Vi tok en prat med Odin Hammer Eliassen i Siemens.

Hvordan har selskapet deres tatt i bruk kunstig intelligens så langt? Kan du beskrive et konkret eksempel på prosesser, arbeidsoppgaver eller tjenester der KI allerede brukes?

Vi har brukt KI i våre produkter siden 90-tallet, men så klart mer avansert jo større regnekapasitet produktene utstyres med. Vi krasjtester ikke tog som vi bygger lengre, men modellerer dem digitalt og simulerer krasjen med AI. (kanskje ikke det beste eksempelet for kraftbransjen, men samtidig, hvorfor gjøres ikke slike simuleringer på bygging av nye trafostasjoner og kraftverk)?

Hvordan vurderer du den norske fornybarnæringens posisjonering for en større teknologisk omstilling de neste årene? Hva mener du er de viktigste styrkene, og eventuelt svakhetene, bransjen har i dag?

Vi har egentlig hodene, og med norsk pionèrånd burde dette gå fint. Men det henger en sirumpa kultur igjen i veggene i fornybarnæringen. Det fasinerende er at denne kulturen er der selv om ingen ønsker den. Så hvem er det egentlig som stritter imot? Vi skylder på regulering(NVE), men er vi late når vi bruker dem som unnskyldning for at vi ikke fornyer oss selv fortere? En ordentlig påskekrim. 

Hvilke tre områder i fornybarnæringen mener du kan få størst verdi gjennom økt bruk av kunstig intelligens? 

1. Nettet må redefineres for å håndtere økt og skiftende last. De tekniske systemene som styrer nettet i dag må oppgraderes med AI-funksjoner for å være fleksible nok.

2. Tilstandsanalyse av motorer, generatorer og transformatorer kan i større grad gjøres med AI slik at levetid forlenges, dette gir reduserte kostnader og bedre bærekraft.

3. Som med alle andre kontorjobber, kan mange arbeidsprosesser effektiviseres ved AI. Paradoksalt nok er det dette feltet som har fått mest fokus, selv om punkt 1 og 2 gir mye større gevinst og er utrolig mye viktigere hvis vi skal få til det grønne skiftet. Men kanskje punkt 1 og 2 også er vanskeligere å gjennomføre enn punkt 3? I hvertfall vanskeligere å forstå….

 Hvordan tror du veksten innen kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet i energibransjen? Ser du størst potensial for nye jobbmuligheter, økt effektivitet, eller endringer som kan påvirke jobbsikk?

Økt produktivitet og muligheter. papirarbeidet blir forhåpentligvis redusert, men det er jo ikke det som er kjernevirksomheten til bransjen. Det er lett å tenke det etter å ha jobbet åresvis med planlegging og utredning… Forhåpentligvis kan en del avansert arbeid forenkles, men gode AIer trenger god trening. Treningen må gjøres av noen med domenekunnskap. Akkurat slik politihunder er et supplement til politikonstabelen dersom hunden er riktig trent av politifolk, kan AI løse våre vanskeligste utfordringer dersom utfordringene løses av oss, sammen med AIen.

Er det noe mer du ønsker å dele med oss i forkant av KI‑konferansen?

Bransjen har brukt over 10 år på å diskutere digitalisering og bruk av nye verktøy(bl.a. AI), men vi kommer liksom ikke ut av startgropen. Samtalene har blitt mer modne, så vi er på rett vei, men fortsatt er det ingen som skalerer. Jeg savner at noen bare kjører på så landets inbyggere får bakoversveis. Hvis ikke bransjen får opp farten, kommer utbyggere av datasentre til å bygge egen forsyning og begynne å levere egne tjenester innen energiforsyning til innbyggerne, og da er hele bransjen satt på sidelinjen. Dette er ikke så fjernt som det høres ut, følg med på hvem som kjøper opp kraftverk og aksjer i energiselskap. Det er for mye penger og politikk i datasenterbransjen til at de kan stopp opp og vente på en sakmodig energibransje. Norge ble elektrifisert av industribedrifter for 120 år siden, neste elektrifiseringsbølge kan bli initiert av vår tids nye industribedrifter og nødvendigvis ikke kraftbransjen selv.

Interessert i å høre mer av det Odin har å si?

Se ham presentere på Kraftbransjens KI-konferanse 17. mars 2026. Sikre deg billett her!