Kraftselskapene jakter stadig på dyrbare dråper for å øke produksjonen ved vannkraftverkene. Med ny teknologi er det lettere å finne ut hvor mye vann som renner utenom turbinene.
Ved Finndøla kraftverk setter de sin lit til at to små bokser skal gjøre det mulig å øke produksjonen med flere GWh. Samtidig må de slippe nok vann til å sikre livet i elva på varme og tørre sommerdager.
Mange vannkraftverk har pålegg om minstevannføring i vassdragene. Det har de også i Finndøla, men medarbeiderne ved kraftverket har lenge ment at det slippes mer vann enn nødvendig for å sikre minstevannføringen. Vannet slippes fra en luke ved Ulvsvatn, halvannen mil ovenfor målepunktet for vannføring. På denne strekningen kommer det vann fra flere sidebekker.
Hydrolog Beathe Furenes har gjort beregninger basert på tilgjengelige data for å beregne tilsiget i nedslagsområdet.
– Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger, men det ser ut til at det årlig er teoretisk mulig å tappe mellom 8 og 13 millioner kubikkmeter mindre vann enn i dag. Med perfekte modeller og værprognoser, og full oversikt over lang tid vannet bruker på strekningen, kan det være mulig å spare opp mot 7 GWh per år, men reelt sett blir det nok en god del lavere, forteller hun.
Det tar én dag fra vannet slippes fra luken ved Ulvsvatn til det passerer målepunktet ved utløpet av Finndøla. På varme dager forsvinner en del av vannet på strekningen som følge av fordamping.
– For å få en bedre oversikt over fordamping og resttilsig i nedbørsfeltet har vi installert to målere med datasendere fra Where2O.
I tillegg til målepunktet ved utløpet av Finndøla har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en målestasjon i en av sidebekkene. Med de to enhetene fra Where2O dobles antallet målepunkter fra to til fire på en enkel og kostnadseffektiv måte.
– Jo mer data vi kan få, jo mer kan vi finne ut. På denne måten kan vi optimalisere tappingen fra Ulvsvann og redusere vanntapet, forteller Furenes.
Finndøla kraftverk ligger i Arendalsvassdraget. Kraftverket er eid av Å Energi og Skagerak Kraft med 50 prosent hver.
Where2O har sprunget ut av Telenors forskningsmiljø på Svalbard. Selskapet har utviklet en kommunikasjonsløsning som kan kobles til ulike typer sensorer og brukes som målestasjoner for ulike formål. Enhetene benytter mobilteknologi til dataoverføring, men benytter en spesiell dataprotokoll som gjør at de fungerer i områder uten tydelig mobildekning. Selskapet er eid av Telenor og Skagerak Energi.
Bildetekst: Her ved utløpet av Bondalsvatnet er den ene av de to Where2O-enhetene montert.