Etter nesten 115 år med 300 omdreininger i minuttet er det slutt. Denne uka ble det stille inne i det gamle kraftverksbygget ved Dalsfoss, når «Dronninga» i Kragerøvassdraget stanset opp.
Det er en tidlig novembermorgen i Kragerøvassdraget. Under kontrollerte forhold, og i tur og orden blir de tre maskinene stengt ned inne i gamle Dalsfos kraftverk. Deretter kobles de fra strømnettet, slik at Nye Dalsfoss kraftstasjon kan bli koblet på, og settes i prøvedrift. Dermed avsluttes et stort kapittel med kraftverkshistorie, i bygget som ble reist fra 1904-1906.
Tre Francis-turbiner, den eldste fra 1907, erstattes med én ny Kaplan-turbin i det nybygde kraftverket, et godt steinkast fra det gamle. Maskinen fra 1907 var frem til stengingen Norges eldste aggregat i daglig drift.
Les mer om nye Dalsfoss på Skagerak Krafts prosjektsider.
Selve bygget og den gamle Dalsfos-dammen er fredet, og Skagerak Kraft skal ta godt vare på maskinhallen og de gamle turbinene, lover Vassdragsteknisk ansvarlig, Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
- Tenk hvor mange alvorlige nyhetssendinger, hvor mange gledesscener med OL-gull, og kongelige bryllup som denne har gitt mulighet til å gi, gjennom elektrisk kraft til TV-apparater gjennom tidene. Det er vemodig, men vi vil ta godt vare på denne stasjonen for all framtid, sier Hasaas.
Det er godt å tenke på for energioperatør Brede Iversen, som fikk æren av å vri om bryterne en siste gang.
- Jeg gikk faktisk ei runde rundt bygget i går kveld, slo på lysene, satt meg ned og tok meg en stille stund alene. Det er rart med det, en får et forhold til disse gamle maskinene, sier Iversen.
Kjært barn har mange navn, heter det. Nummer 1, 2 og 3, «Gamla» og «Dronninga» er blant tilnavnene de gamle turbinene har fått.
- Det er litt vemodig, det er det, sier Brede Iversen. Han skuer ut over maskinhallen, og legger ikke skjul på at de tre aggregatene som rommer over 100 år med kraftverkshistorie betyr noe – ikke bare i historisk verdi, men fordi de som jobber med dem får et nærmest personlig forhold til de gamle maskinene.
- De lages ikke på denne måten lenger. Vi har heller ikke andre sånne maskiner, som du kan vri og skru på, her i området. Samtidig går verden framover, og det bygges nye, sikrere anlegg med bedre utnyttelse av vannet.
Nye Dalsfoss kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon ved det gamle kraftverket.
- Det nye kraftverket skal bruke den samme transformatoren, og det samme bryteranlegget som den gamle, og alt skal styres fra det nyeste kraftverket, sier prosjektleder Erik Juliussen i Skagerak Kraft.
Gradestokken viser seks grader ute i morgentimene 10. november. Inne i maskinhallen ligger temperaturen på rundt 26 varmegrader. Når maskinene stenges ned forsvinner ikke bare maskinlyden, men også den høye temperaturen.
- Det er nok siste gang det er så varmt i maskinsalen, sier Iversen.
I løpet av levetiden har det lille kraftverket ved Dalsfoss produsert 1 TWh.
I 1907 var det ikke vanlig å ha strøm i huset sitt, og man bygde fabrikker for å få brukt elektrisiteten. Nå er situasjonen totalt annerledes, og vi står ovenfor en storstilt elektrifisering – og dette kraftverket har overlevd hele utviklingen, sier Hasaas.
Selv om det er vemodig, er det ikke vanskelig å forstå at det gamle anlegget begynner å bli modent for pensjonsalder.
- Det er mer vedlikehold på disse, og med tanke på sikkerhet er nyere maskiner å foretrekke, sier Brede Iversen.
Å stenge ned en kraftstasjon for godt innebærer mer enn å vri på en bryter. Det er en jobb som skal gjøres. Iversen og kollegaene haster videre, men tar seg tid til å tenne gravlys utenfor gamle Dalsfos kraftverk. Senere på dagen skal det også bli tid til en kaffekopp og et kakestykke, i et provisorisk minnesamvær for stasjonen som har levert elektrisk kraft i over 100 år.
Tekst: Ellen Esborg