Da Beredskapsetaten i Bergen innførte døgnkontinuerlig drift, ble det umiddelbart klart at de trengte bedre kommunikasjon mellom de ulike teamene og forbedret kontinuerlig logging og håndtering av kritiske hendelser i kommunen. Men det ble også klart at de trengte en intuitiv og brukervennlig programvareløsning for å hjelpe dem med å forberede seg på og håndtere kritiske hendelser. Teamene kunne finne alt dette (og mer) i RAYVN-løsningen.
"Hvis jeg skulle beskrive RAYVN-løsningen med tre ord, ville det være: en rask start. Tiden det tar å lære opp brukerne er minimal. Faktisk har vi funnet ut at én time er nok opplæringstid for det kommunale krisehåndteringsteamet til å begynne å bruke løsningen aktivt."
Rune Bratland er etatsdirektør i Beredskapsetaten. Han leder beredskapsarbeidet i Bergen kommune og har ansvar for å sikre beredskap i henhold til lover og forskrifter på tvers av alle etater og enheter i kommunen. Dette innebærer å lage og vedlikeholde en beredskapsplan som er i tråd med Bergen kommunes overordnede planverk. På et taktisk nivå betyr det også å fokusere på å gjennomføre øvelser eller øvelser med teamet og velge og bruke de beste løsningene for håndtering av kritiske hendelser.
RAYVN har snakket med Bratland om hvorfor de valgte RAYVN og deres erfaringer med RAYVN-løsningen så langt.
- Hvordan bruker House of Public Safety RAYVN-løsningen?
- Da vi startet døgnkontinuerlig drift i 2021, var det viktig for oss å ha et system som var egnet for kontinuerlig logging, for eksempel en uke av gangen. Samtidig trenger vi som kommunal kriseledelse en krisehåndteringsløsning som er enkel for alle å forstå og bruke.
Vi har åtte ansatte som alle bruker RAYVN på rotasjonsbasis. Funksjonaliteten i RAYVN-løsningen bidrar til en mest mulig konsistent og helhetlig loggføring.
- Hva er de viktigste grunnene til å velge RAYVN?
- Ethvert system vi tok i bruk måtte være enkelt å bruke og ha enkel logging. Det er viktig at de ulike rollene i kommunal krisehåndtering kan bruke en felles løsning for å motta varsler, dele informasjon og tildele og administrere oppgaver. RAYVN-løsningen hadde disse elementene og passet oss godt. Dessuten måtte det være enkelt å følge en tråd og skille mellom en hendelse i loggen og en hendelse med egen logg. Til slutt er det en ekstra fordel at vi skulle påvirke den funksjonelle utviklingen av løsningen sammen med RAYVNs tekniske team.
- Kan du dele noen erfaringer om hvordan implementeringen og opplæringen har vært organisert, og hvilke tilbakemeldinger du har fått fra de ulike teamene?
- Ja, for oss er det to hovedopplæringskurs:
Den første opplæringen er rettet mot vakthavende beredskapskoordinator, og omfatter opplæring i administrasjon av verktøyet og oppsett av de ulike sikkerhetsfunksjonene.
Det andre kurset omfatter opplæring av sikkerhetspersonell som skal delta i den kommunale krisehåndteringen. I Bergen skal beredskapspersonell og -team rykke ut ved kritiske hendelser i kommunen innenfor en fastsatt tidsramme. Disse teamene får også årlig opplæring i bruk av RAYVN-løsningen.
Alle får enkel brukeropplæring der vi legger vekt på at de skal kunne reagere på en hendelse ved å starte en logg, svare på varsler og administrere sine egne oppgaver. Tiden som kreves for å lære opp brukerne er minimal. Vi har funnet ut at én times opplæring er nok til at kommunens kriseteam kan begynne å bruke løsningen aktivt.
FRA DET KOOPERATIVE SENTERET I HOUSE OF PUBLIC SAFETY.
FOTO: EIVIND SENNESETH
- Kan du beskrive hvordan dere håndterte episoden der en bensintank lekket i Bergen havn?
- Siden vi hadde etablert en samarbeidsavtale i RAYVN-løsningen med Bergen Havn, kan vi samarbeide om denne kritiske hendelsen i løpet av sekunder og minutter. Innenfor RAYVN inviterte Bergen Havn oss til å delta i deres kritiske respons. Vi fikk da umiddelbar respons fra Bergen Havns operative team, og vi kunne utveksle og dele informasjon og oppdateringer på tvers av teamet.
Tidligere, uten en løsning som RAYVN, var teamene tvunget til å ringe hverandre, forklare på telefon og deretter bli enige om å samarbeide. Med RAYVN kunne vi dele hendelsesloggen vår med teamet i Bergen havn. Dette gir en helt annen dimensjon av samarbeid og forståelse for begge teamene. Det faktum at Bergen havn umiddelbart får en oppdatering om vår responstaktikk og tiltak som skal iverksettes, betyr at de har et helt annet beslutningsgrunnlag for sin egen håndteringskapasitet.
- Kan du fremheve noen av de mest verdifulle funksjonene i RAYVN-løsningen?
- Samvirkeløsningen er veldig nyttig. Rent praktisk, hvis du allerede har etablert et samarbeid med en partner eller interessent i virkeligheten, dvs. at du allerede har en relasjon, har vi erfart at det er lettere å få til samarbeid i RAYVN-løsningen. Brukervennlighet for lavterskelbrukere, som for eksempel kommunal krisehåndtering, er også avgjørende for oss.
- Benytter du deg av muligheten for videomøter i RAYVN-løsningen i et pågående arrangement?
- Videomøter er mest nyttige i forkant av en hendelse. Til nå har videomøter blitt brukt når vakthavende beredskapskoordinator har behov for å diskutere saker med sin leder og meg. Vår erfaring er at det er nyttig å gjøre dette i RAYVN-løsningen før videre varsling eller anbefalinger gis til kommunens ledelse.
FOTO: EIVIND SENNESETH
- Hvordan kommuniserte dere med de ulike responsteamene før dere implementerte RAYVN-løsningen?
- Via telefon, e-post og i noen tilfeller innkalling til et fysisk møte. Vi har fortsatt fysiske møter, uavhengig av verktøy, hvis det er nødvendig.