FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Verdens ledere er samlet i Dubai for de internasjonale klimaforhandlingene, COP28. Og NTNU-forskere deltar for å dele sin kunnskap om alt fra fremtidens skipsfart til hvordan bygninger kan gjøres grønnere og klimanøytrale.
Anders Hammer Strømman, professor ved NTNUs Program for industriell økologi, skal snakke om fremtiden for skipsfarten under et arrangement den 10. desember.
Det norske havvindskipet «Edda Breeze» klargjøres for å kunne operere utslippsfritt på hydrogen, som det første skipet i sitt slag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Strømman var hovedforfatter for transportkapitlet i Klimapanelet (IPCC) sin rapport fra 2022 om å begrense virkningene av klimaendringer.
Strømmans budskap er enkelt:
– Hovedsaken er at vi trenger grundig og rask avkarbonisering på tvers av alle sektorer, inkludert skipsfart, sier han.
– For kortere avstander er det mulig å bruke elektrisitet til å drive skip som fergeselskaper har gjort i Norge. Hydrogen kan være et annet alternativ, selv om det for øyeblikket ikke brukes kommersielt.
– Det store spørsmålet for mange rederier er hvilken type drivstoff og løsninger som skal velges for neste generasjon skip.
– Men å krysse et stort hav? Det er mye vanskeligere, og vil kreve kreative løsninger, sier han.
– Utfordringen er at for å krysse Atlanterhavet eller Stillehavet trengs tilstrekkelig energi for å komme helt over.
– Alternative drivstoff kan være drivstoffer avledet fra hydrogen, inkludert ammoniakk, bærekraftige biodrivstoffer kombinert med energieffektivitetstiltak og potensielt seil.
Men disse innspillene dreier seg kun om drivstoff. Å bytte til nye typer drivstoff vil bety å bygge nye typer skip.
– Skipsselskaper er veldig interessert i hva fremtiden vil bringe, fordi de investerer nå, de bygger nye skip kontinuerlig, sier Strømman.
Det er veldig dyrt å bygge skip, og de har lang levetid. Så når drivstoffet for et skip er valgt, er det i en viss grad låst til hvilken type drivstoff det er bygget for å bruke.
– Det store spørsmålet for mange rederier er hvilken type drivstoff og løsninger som skal velges for neste generasjon skip. Hvis politikken ikke er på plass, vil de ikke investere i de lavkarbonløsningene vi trenger for å få sektoren på rett kjøl mot å oppfylle målene i Paris-avtalen.
Edgar Hertwich, professor ved NTNUs Program for industriell økologi og medlem av EUs klimaråd, vil delta digitalt med en presentasjon om materialutnyttelse i bygninger den 9. desember.
Beboere krysser en vei skadet av El Niño-regner i Tula, Tana River-fylket i Kenya lørdag 25. november 2023. Alvorlige flom i landet har drept dusinvis og fordrevet tusenvis. Klimaforskere sier at vi kan forvente langt flere flommer som dette i fremtiden hvis vi unnlater å handle. (AP Photo/Brian Inganga)
–Byggematerialer alene står for hele 12 prosent av verdens klimagassutslipp, forteller Hertwich, – men de blir ofte ikke inkludert når man ser på klimatiltak i byggesektoren.
– Som med skip er bygninger en langsiktig investering. Det betyr at gode valg før byggingen begynner, er avgjørende.
– Bygningsdesign og materialvalg er viktige faktorer som påvirker livssyklusutslippene av klimagasser fra bygninger, fortsetter han.
Regjeringer kan spille en viktig rolle her, fordi både bygningsdesign og valg av materialer kan påvirkes av standardiseringer og byggelover, samt skatter og andre regler.
Men det er ikke bare materialene i seg selv som kan gjøre bygninger enda mer klimanøytrale, sier Hertwich.
– Mer effektiv utnyttelse av områder har stor betydning. Kløktig utnyttelse av områder betyr at vi kan begrense behovet for nye bygninger og dermed redusere klimagassutslipp.
– Vi tar små skritt og går altfor sakte i en ustabil verden som mangler motstandskraft, sa han Simon Stiell, eksekutiv sekretær for FNs klimasekretariat, under åpningen av COP28-klimaforhandlingene.
– Vi må sikte på å avkarbonisere produksjonen av byggematerialer ved å bruke karbonfangst- og lagring i sementanlegg, og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp i produksjonen av stål.
Inntil vi har disse mulighetene bør vi forsøke å bygge mindre og bruke biobaserte byggematerialer.
Bygninger har blitt et ubehagelig eksempel på problemene som global oppvarming forårsaker, der flommer feier bort hjemmene til folk og branner utsletter samfunn. Så det er ikke vanskelig for Hertwich å beskrive hvor presserende problemet er.
– Hvis vi venter vil vi få mange flere oversvømte og nedbrente bygninger som må erstattes, flere forsvarsstrukturer vi må bygge, og oppgaven med å gi ly til verdens befolkning vil bli mye vanskeligere.
Et annet vanskelig spørsmål er hvordan man skal fjerne CO2, eller manipulere atmosfæren for å redusere temperatur. Bør menneskeheten vurdere denne muligheten i det hele tatt?
Å utsette avkarbonisering enda lenger vil bare få oss i mer trøbbel.
Helene Muri er seniorforsker ved NTNUs Program for industriell økologi og er medlem av rådet for etisk rammeverk for forskning på klimamanipulering i den amerikanske geofysikk-unionen, AGU.
Hun deltok i en økt den 3. desember som tok for seg de etiske rammene for å undersøke hvordan vi skal gjennomføre denne forskningen.
Tema var også hvordan vi skal avgjøre om og når vi aktivt skal gripe inn for å fjerne karbon fra atmosfæren, eller endre klimaet på andre måter gjennom såkalt solstrålingsmodifikasjon.
Muri sier at mange teknologier som kanskje vil kunne trekke CO2 ut av atmosfæren ikke er tilstrekkelig utviklet ennå til å kunne hjelpe planeten.
– Arbeidet for å redusere utslipp er av største betydning. Metoder for fjerning av CO2 (CDR) er fortsatt for langt unna til å kunne bidra til målene i Paris-avtalen, sier hun. – Vi kan derfor ikke vente med utslippsreduksjoner og håpe på fremtidige teknologier som vi ikke vet om vil fungere for oss.
Likevel sier Muri at samfunnet må undersøke og utvikle metoder for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Og ikke bare det: Forskere og beslutningstakere må vurdere hvordan noen av disse teknologiene bør implementeres på en rettferdig måte, sier hun.
Men samfunnet har ingen tid å miste. Det må gjøres tiltak med de måtene forskere nå vet vil fungere, og det er ved å redusere CO2-utslippene nå.
– Året 2023 ser ut til å sette mange klimarekorder. Vi står overfor en global gjennomsnittlig temperaturøkning på 1,4 °C i år. Dette faktum må sette full brems på r fortsatt å utvikle olje- og gassindustrien. Å utsette avkarbonisering enda lenger vil bare gi mer trøbbel.
Denne saken ble først publisert i Gemini og er gjenpublisert her med deres tillatelse.
Referanser:
Kim, Youngrong; Steen, Sverre; Kramel, Diogo; Muri, Helene Østlie; Strømman, Anders Hammer. (2023) Modelling of ship resistance and power consumption for the global fleet: The MariTEAM model. Ocean Engineering
Klenner, Jan; Muri, Helene; Strømman, Anders Hammer. (2022) High-resolution modeling of aviation emissions in Norway. Transportation Research Part D: Transport and Environment
Wang, Ranran; Hertwich, Edgar G.; Fishman, Tomer; Deetman, Sebastiaan; Behrens, Paul; Chen,
Wei-Qiang. (2023) The legacy environmental footprints of manufactured capital. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
Hertwich, Edgar G. (2023) Do not be misled on the energy crisis. Environmental Research Letters
Visioni, Daniele; Kravitz, Ben; Robock, Alan; Tilmes, Simone; Haywood, Jim M.; Boucher, Oliviér. (2023) Opinion: The scientific and community-building roles of the Geoengineering Model Intercomparison Project (GeoMIP)-past, present, and future. Atmospheric Chemistry and Physics (ACP)
Moran, Daniel; Pichler, Peter-Paul; Zheng, Heran; Muri, Helene; Klenner, Jan; Kramel, Diogo. (2022) Estimating CO2 Emissions for 108,000 European Cities . Earth System Science Data
