Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Av: Trygve Eikevik, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU og Petter Nekså, sjefforsker ved SINTEF Energi AS og professor II ved NTNU
Når vi varmepumpeforskere er på besøk til folk, pleier vi å gå bort til varmepumpa deres og kikke på fjernkontrollen.
Det er nemlig én ting vi prøver å få energi og miljø-studentene ved NTNU til å huske til den dagen de skaffer seg en varmepumpe: du må aldri ha den stående på «Auto»-funksjonen hele året igjennom.
Hva du bør gjøre isteden skal vi snart avsløre. Men først skal vi fortelle om hvorfor det er så viktig at en samlet verden fortsetter å gjøre kuldeteknologien mer miljøvennlig.
Store gasskutt hjalp
Du husker kanskje at på 1980-tallet fikk folk bakoversveis når de innså at de gassene som ble brukt i alt fra kjøleskap og hårspray, altså KFK- og HKFK-gasser, var med på å spise opp ozonlaget.
Så skjedde det som burde være en inspirasjon for landene som skal jobbe med klimatilpasninger i dag: medlemslandene i FN ble enige om å redusere og fase ut de ozonskadelige gasser, og gjorde det.
FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montrealprotokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noensinne (ifølge fn.no), og hullene i ozonlaget har ikke vokst på mange år.
Nå vedtas også et tillegg til Montrealprotokollen, Kigali Amendment, hvor en har vedtatt å fase ned bruk av de sterke drivhusgassene HFK-er. Med denne avtalen angis det at vi unngår en ytterligere oppvarming av kloden med minst 0,5 grader Celsius.
Fant frem gammel kunnskap
Da kuldeforskerne i Trondheim skjønte at det var all god grunn til å kvitte seg med de syntetiske KFK- og HKFK-gassene, hentet de frem igjen kunnskap fra kulde- og frysefartøy på 1930-tallet.
Der brukte de det vi kaller for naturlige kuldemedier, og forskerne videreutviklet denne teknologien. Naturlige kuldemedier som CO2, ammoniakk, hydrokarboner og vann har flere fordeler. Blant annet er det ikke vanskelig å få tak i dem. Mulige utslipp fra disse gassene har heller ingen påvirkning av ozonlaget eller påvirker drivhuseffekten slik som utslippet av KFK og HKFK utgjør.
Den dag i dag er det disse naturlige kuldemediene som dominerer i den beste kuldeteknologien vi har. Det internasjonale kuldebyrået endte med å oppkalle en internasjonal konferanse etter en av professorene ved NTNU og SINTEF, og IIR Gustav Lorentzen Conference on Natural Refrigerants arrangeres for 15. gang i sommer i Trondheim (13-15. juni).
Det er jo en suksesshistorie, så hvorfor er ikke alt såre vel?
- Denne artikkelen gir mer informasjon om den store konferansen for kjøle- og varmeforskere i Trondheim denne måneden.
Kan brukes enda bedre
For det første har de de anlegg som bruker de naturlige kuldemediene ett mye større potensial enn det som utnyttes i dag.
Jo mer vi tester og utvikler, dess flere områder kan vi erstatte med varmepumper.
Eksempelvis er det mange industriprosesser som krever varmeenergi ved høy temperatur, som baserer seg på olje. Som ledd i å avkarbonisere industrien er det en utfordring å lage varmepumpeanlegg som løfter temperaturen over 140-150 grader.
På den andre siden har vi kuldesystemer i for eksempel matbutikker der vi må redusere energibruken. Allerede er det butikkjeder som sparer mye energi på egne kulde- og varmepumpeanlegg ved å bruke full energigjenvinning for oppvarming av butikkene.
For ikke bare sparer vi utslipp med å bruke varmepumpeteknologi, det er også mer energieffektivt. Ifølge det internasjonale energibyrået vil energieffektivisering alene utgjøre det tiltaket som vil kunne spare mest CO2-utslipp innen 2030. Det også selv om man øker satsing på fornybare energikilder inkludert biodrivstoff.
Kronikkforfatterne Petter Nekså og Trygve Eikevik.
Stolt kuldearv må utvikles videre
Vi skal være stolte av den kuldearven Norge har. Men vi skal også satse videre. Dessuten kan flere nyte godt av teknologien i fattigere deler av verden der varmen utgjør et større problem enn i kjølige Norge.
I dagens verdenssituasjon er det tydelig at energi handler om politikk og økonomi så vel som teknologi. Ikke bare på internasjonalt og nasjonalt nivå, men også helt hjem til deg og meg, familieøkonomien vår og hvordan vi varmer opp og kjøler ned innemiljøet i husene våre.
Sånn bruker du varmepumpa best
Så til løsningen på hva du skal gjøre med varmepumpa di istedenfor å skru den på «23 grader» på fjernkontrollen og la den stå urørt resten av året.
Som du kanskje vet, har varmepumpa en kald side og en varm side. Den «henter» varme om vinteren, og kjøler ned om sommeren ved at den «henter ut» varmen innefra og leverer den ute, slik at det blir kjøligere inne.
Setter du den på 23 grader for eksempel, vil den varme om vinteren. Men så kommer våren og sommeren, og sola.
Plutselig begynner varmepumpa å kjøle ned isteden, for å holde på den temperaturen du ga beskjed om. Så bruker den strøm, noe som vi har lært fort kan synes på fakturaen. Mest sannsynlig hadde du tålt å ha det litt varmere inne om sommeren.
Så følg med på varmepumpa di, tenk på hvordan den kan bruke smart. Vær bevisst på bruken. Sett den på «Heat» når du trenger oppvarming, og på «Cool» når du trenger kjøling, og aldri på «Auto».
Da påvirker du bruken selv og dine energikostnader. Og send gjerne en liten tanke til de naturlige kuldemediene inni.
Denne saken ble først publisert i Gemini.
Kilde: Eikevik, T. og Nekså, P. (2022, 15. juni). Sett aldri varmepumpa på "Auto". Gemini.no. https://gemini.no/2022/06/sett-aldri-varmepumpa-pa-auto/