Smartere bruk av norsk vannkraft kan spare natur, sikre krafttilgang og øke fortjenesten.
I rapporten viser forskere at vi kan oppgradere vannkrafta i allerede utbygde vassdrag slik at det utnytter energisystemet smartere.
– Jeg håper at både myndigheter og ledere i kraftbransjen leser dette når de skal bestemme hvordan de skal bygge ut kraftsystemet og sørge for at vi får mer fornybar energi, sier NTNU-professor Leif Lia i forskningssenteret HydroCen.
Studien viser at det det er stort potensial for å bygge ut mye mer effekt (MegaWatt, MW) i allerede utbygde vassdrag. Det betyr at det er mulig for vannkraftverk å levere mye mer strøm i mer akutte situasjoner.
For eksempel så kan vi utnytte kraft fra andre uregulerte energikilder når vi vet at vannkrafta lynraskt kan levere mer kraft når de andre energikildene faller ut.
– Slike effektutbygginger gjøres ved å bygge nye anlegg i parallell med eksisterende anlegg og gis utløp til hav, fjord eller til store nedstrøms magasin, sier SINTEF-forsker Ingrid Vilberg, som også er prosjektleder i HydroCen.
På den måten avlastes eksisterende kraftverk som da kan kjøres etter et mer skånsomt kjøremønster. Det gir vesentlig bedre miljøforhold i allerede regulerte vassdrag, skriver forskerne i rapporten.
– Vi har samarbeidet med flere kraftselskap og fått innsikt i selskapenes muligheter og utfordringer for prosjekter innen oppgradering og utvidelse (O/U). Det har gitt verdifull kunnskap som vi har brukt til å sammenstille og beregne eksempler, sier Vilberg.
Ingrid Vilberg er prosjektleder i HydroCen/SINTEF
Norge og verden ellers ønsker økt produksjon av fornybar energi og mer effekt. Men dette må realiseres på en sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig måte.
Produksjon av vannkraft møter stadig strengere krav for å bli definert som bærekraftig. Det er både fra EUs klassifisering for bærekraftige investeringer og FNs naturavtale.
For vannkraft betyr dette kriterier for påvirkning på klima og at produksjonen skal skje uten å gjøre betydelig skade på vassdragsnaturen og naturmangfoldet.
– Vi har allerede utviklet mange gode løsninger for å redusere miljøpåvirkningen av vannkraft. De kan tilpasses og videreutvikles til nye utfordringer. Nøkkelen er at vi må ta hensyn til naturen tidlig i planleggingen for at det skal gi best mulig resultat, sier Tonje Aronsen.
Hun er forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ved å vurdere miljøløsningene samtidig som O/U-mulighetene i et flerfaglig samarbeid, kan man finne en samlet løsning med akseptable konsekvenser for miljøet. I noen tilfeller kan man også finne forbedrede miljøforhold i forhold til dagens tilstand.
Det er lønnsomheten i O/U-prosjektene som avgjør om de realiseres. Lønnsomheten er helt avhengig av fremtidige kraftpriser og markedsutsikter. Og de er svært usikre.
Skattebelastningen for produsentene av vannkraft er også en viktig faktor. Den gjør at flere prosjekt ikke realiseres. I tillegg til aksept fra samfunnet er markedsutsikter og rammebetingelser de viktigste barrierene for realisering av flere O/U-prosjekt.
Økt behov for fornybar energi stiller også nye krav til vannkrafta i Norge.
I et eget prosjekt (PotOUt) viser forskerne at den mest effektive og skånsomme måten å få mer ut av vannkraftproduksjonen i Norge er å oppgradere og utvide kraftverk i allerede utbygde vassdrag. Da mener forskerne det er lurest å satse på å utvide kapasiteten for effekt.
Råd til forvaltning og myndigheter:
Dersom det er et mål at flere O/U-prosjekt skal realiseres i fremtiden, bør det fra myndighetenes side legges til rette for:
Med et kraftmarked i stor endring er det viktig å finne alternativ som tidligere ikke har vært vurdert og balansere de opp mot både nye og velkjente miljøløsninger.
Metoden som er brukt for å finne nye O/U-prosjekt med miljøtiltak:
Her kan du lese hele rapporten: Potensial for O/U i norsk vannkraft med miljødesign – PotOUt.
Denne saken sto først i forskning.no 15. august. Saken er siden blitt publisert i Gemini og er gjengitt her med deres tillatelse.
