Vi har nettopp vært gjennom et nytt flominferno på Vestlandet. Noen områder ble hardt rammet, mens andre områder slapp mye billigere unna. Det er en sannhet nesten uten unntak; bor du langs et regulert vassdrag er risikoen for store flomskader langt mindre enn hvis du bor langs et uregulert vassdrag.
Hvilke muligheter har vi for å utnytte denne effekten bedre, og hvordan kan vi flomsikre de uregulerte vassdragene uten at det går på bekostning av miljø og verneverdier? Vi mener det må tenkes nytt og kreativt for å løse disse utfordringene.
Vi har vært gjennom en historisk tørr sommer i deler av landet, og vannmagasinene hadde lenge en veldig lav fyllingsgrad. Dette, sammen med ekstrem høy kraftpris i Europa, medførte høye kraftpriser her hjemme og et folkekrav om at vi mye sørge for høyere fyllingsgrad i magasinene våre.
De aller siste ukene har vi nærmet oss normal magasinfylling for årstiden. Paradoksalt nok har lav fyllingsgrad bidratt til å redusere flommene i de regulerte vassdragene i Sogn.
Lærdalsvassdraget er godt regulert og flommen kulminerte lavere enn middelflommen, mens flommen i det uregulerte Flåmsvassdraget endte over den mye høyere 50-årsflommen. Tilsvarende ser man i andre uregulerte vassdrag, og verst gikk det trolig utover Voss og Vossevangen som ikke har oppstrøms magasin som demper flommen.
Alle de store vannmagasinene i Norge er bygget for å sørge for billig og sikker kraftforsyning til industri og private husholdninger. Dette har fungert utmerket over mange år, men har hatt sin høye pris i form av tørrlagte elver og tap av vassdragsnatur.
Magasinene har imidlertid også hatt en annen viktig funksjon. De har ført til en betydelig reduksjon av flommene. Dette var underordnet når vannkraften ble bygget ut, men vi har mange eksempler på at dette har en stor samfunnsmessig verdi.
Multiconsults rapport fra 2018 har beregnet denne samfunnsnytten. For Telemarksvassdraget alene er denne om lag 100 millioner kroner årlig gjennom redusert, økonomisk skade.
Med større sårbarhet for oversvømmelser, økt urbanisering og fortetting i byområder kombinert med hissigere og hyppigere flommer grunnet klimaendringer, vil nytteverdien bli enda større i årene som kommer.
Ved NTNU i Trondheim har vi regnet på magasinenes flomdempende evne i flere vassdrag. I Neavassdraget er maksimal flomstørrelse i perioden 2001-2018 i snitt blitt redusert med 47 prosent.
I det regulerte Orklavassdraget var resultatene like entydige, magasinene høyt oppe i vassdraget reduserer flomrisikoen nedover i vassdraget, i områder der de fleste bor. Analyser fra Telemarksvassdraget viser det samme.
De store magasinene som er blitt bygd utover 1900-tallet har redusert flommene betraktelig. En flomvannstand som før regulering (omkring år 1900) oppsto en gang i løpet av 10 år inntreffer med dagens magasiner en gang i løpet av 300 år.
Hvor sårbare vi er avhenger ikke alene av hvor ofte en slik hendelse inntreffer. Det er helt klart at vannmagasin har en flomdempende virkning, men hvis de ‘trygge områdene’ bebygges, øker dette konsekvensene og dette bidrar igjen til økt sårbarhet.
Det er verdt å merke seg fra studiene i de regulerte vassdragene Nea og Orkla at vårflommene dempes betydelig mer enn høstflommene.
Grunnen til dette er at den ledige kapasiteten til å fange flomvannet er mye større om våren, når det er blitt tappet fra magasinene gjennom hele vinteren og tidlig vår, enn om høsten hvor vi normalt har velfylte magasin. En lavere fyllingsgrad om høsten ville derfor ha en større flomdempende effekt enn en høy fyllingsgrad.
Lavere fyllingsgrad og nedtapping for å redusere mulige flomskader har imidlertid også en pris i form av tapt produksjon som videre kan bidra til en høyere kraftpris.
Denne elva går også ned i Strynevassdraget. Foto: Anne J. Bruland
Hvordan dette kan balanseres mot samfunnsnytten og hvordan denne verdien fordeles er interessante og viktige spørsmål det bør søkes svar på.
Det er her verdt også å nevne den økologiske nytten av flom.Økosystemet har tilpasset seg de periodevise oversvømmelser, ‘forstyrrelser’ og fornyelse av miljøforholdene flommer representerer og må hensyntas i forvaltningen av vassdragene.
Glomsdøla.
En annen mulighet for å redusere flomskader, uten å bygge nye magasin, er såkalte flomtunneler. Det er blitt utredet både i Voss og Stryn. Voss er et av de mest flomutsatte stedene i Norge og de mindre elvene som drenerer vannet inn i hovedvassdraget er veldig lite regulerte.
Flommen i Vosso i høst (2022) er den nest største siden 1600-tallet, kun slått av flommen i 2014. De direkte kostnadene denne gangen når sannsynligvis tresifrede millionbeløp og det er fare for at områder langs vassdraget må fraflyttes.
Med en flomtunnel som leder vannet fra elvene oppstrøms Voss direkte til havet ville trolig disse kostnadene og konsekvensene vært unngått. Men til hvilken kostnad og hvem skal finansiere en slik tunnel?
Stryn er et annet område som er flomutsatt. De tre største registrerte flommene i dette vassdraget har skjedd de 4 siste årene. Flomfaren er overhengende og legger store begrensinger for aktivitet og utvikling i Stryn om den ikke kan reduseres.
En studie ved NTNU viser at man her kan halvere flommene gjennom tunneler som fanger flomvannet i de viktigste tilførselselvene og leder dette til fjorden. Både Strynevassdraget og Vosso er verna og nasjonale laksevassdrag. Derfor må ethvert tiltak i disse vassdragene vurderes nøye opp mot konsekvensene for verneverdier og miljø.
Samtidig kan ekstreme flommer og de ødeleggende kreftene disse har være en trussel for vassdraget og verneinteressene i seg selv og noe man også av denne grunn ønsker unngå. Men flomtunneler må ha høy kapasitet, de blir store og kostnadskrevende og selv om summen av tidligere og framtidige skader sannsynligvis kunne finansiere disse mange ganger, er kostnaden av slike tiltak en stor utfordring.
Både i Vosso og i Stryn har man derfor vurdert om energiproduksjon på flomvannet kan bidra til finansiering av tiltaket. Med tanke på miljø og verneinteresser har man i Stryn sett på hvor mye vann man kan la være igjen nedstrøms inntakene og fremdeles ha nok vann til energiproduksjon så prosjektet går økonomisk i balanse.
Det viser seg at ved å kun kutte flomtoppene, la midlere vannføring alltid være igjen nedstrøms inntakene og lede det resterende vannet gjennom flomtunneler med et fall på 300 meter, vil man kunne skape nok inntekter gjennom kraftproduksjon til å finansiere hele flomdempningstiltaket.
Dette vil være en ny måte å tenke samfunnsøkonomi på for flomutsatte områder, men krever at fordeler og ulemper veies nøye opp mot hverandre i et helhetlig perspektiv.
I en normal situasjon vil man, styrt av luker, kun ta inn det som overskrider gjennomsnittlig vannføring opp til kapasiteten i turbinen. De resterende mindre delene av flommene vil man slippe forbi.
Dermed beholder man fremdeles de mindre, men viktige flommene i vassdraget som skyller ut sediment og «vasker» elva for finstoff og vedlikeholder lakshabitatet. I en ekstrem flomsituasjon vil alle luker åpnes, tunnelkapasiteten utnyttes til fulle og flomtoppen ledes direkte til fjorden.
Dette vil være en ny måte å tenke samfunnsøkonomi på for flomutsatte områder, men krever at fordeler og ulemper veies nøye opp mot hverandre i et helhetlig perspektiv.
I Voss og i Stryn og i de fleste kommuner i Norge er elvesletter og elvevifter tatt i bruk lenge før klimaendringer oppsto som begrep, og i store deler av Norge vil disse i framtiden bli betydelig mer utsatt for flommer.
Skal vi vente, erfare og ta erstatningskostnadene og lide under de følgene penger ikke kan erstatte eller skal vi være føre-var og gjøre vårt beste for å motvirke konsekvensen nå?
Vi mener det fins mange muligheter for kreative og gode løsninger som dem vi her har diskutert.
Denne saken ble først publisert i Gemini.
Kilde: (2022, 5. desember). Disse tiltakene kan redusere flommer. Gemini.no. https://gemini.no/2022/12/disse-tiltakene-kan-redusere-flommer/
