I dag kan ikke bønder dele sin overskuddsstrøm med nabogården. Eller skolen i nærheten. Regjeringen må åpne for at fornybar energi kan deles.
Se for deg dette: To gårder, en dyrker tomater og den andre produserer melk og kjøtt, bestemmer seg for å installere solcellepaneler på eiendommene sine og dele strøm med hverandre.
Tomatgården gir ekstra strøm til meierigården i de varme sommermånedene når kjøling krever mer strøm. Mens meierigården returnerer tjenesten om vinteren, og forlenger tomatvekstsesongen.
Begge gårdene drar nytte av hverandre i et symbiotisk forhold.
Noen gårder trenger mest strøm på sommeren, andre på vinteren. Med å være koblet til samme lokale nettverk, ville det gi mange fordeler.
Ikke lov i Norge
I innovasjonssfæren er dette bedre kjent som peer-to-peer (P2P) energihandel. Kort sagt, P2P bruker digitale teknologier for å distribuere og lagre fornybar energi, på tvers av flere brukere som alle er koblet til samme nettverk.
I Norge er imidlertid en slik form for deling ikke tillatt. Det er kun enslige husstander som i dag har lov til å selge overskuddsstrøm til nettet via plusskundeordningen.
Likevel er gårder en av de virksomheter som er spesielt egnet for denne typen energideling. De har ofte mange bygninger som har ubrukt plass, og som benyttes til ett formål – som låver, lager og kornsiloer. Ved å ta i bruk lavkarbonteknologier som solenergi, kan disse rommene brukes til energiproduksjon.
Krisjanis Rudus
Les også: Nordmenn kaster nesten halvparten av maten vi produserer
Kan gjøre bøndene mindre avhengig av staten
Fordelene med denne energidelingsmodellen er mange:
Den kan hjelpe bønder med å redusere strømregningen, frigjøre inntekter for å utvide eller modernisere gården.
Ved å bruke solcelleteknologi bidrar bøndene også til den nasjonale avkarboniseringsinnsatsen.
Dette er også en kostnadseffektiv langsiktig strategi sett i fra et statlig perspektiv – ettersom norsk landbrukssektor mottar betydelige statlige subsidier. Alle inntektene fra delt energiproduksjon kan potensielt hjelpe bønder med å redusere avhengigheten av staten i det lange løp.
Les også: Dette må til for at planter skal tåle tørke
Strøm kan også deles med skoler og idrettsanlegg
Men fordelene med en politikk som legger til rette for energideling vil strekke seg langt utover bøndenes verden:
Endringer i lovgivningen kan også være til nytte for omkringliggende nabolag, skoler, samfunnshus og idrettsanlegg. Gårder kan gi rimelig strøm når det er mest nødvendig, for eksempel i visse uker når kraftkostnadene vanligvis er høyere – eller i ferier når energibehovet vanligvis øker.
I norsk sammenheng har møter også staten offentlig motstand mot landbasert vindkraft, hovedsakelig på grunn av utenlandsk eierskap og tvetydige fordeler for de berørte samfunnene.
Å tillate bønder å produsere energi på eiendommen deres, kan redusere avhengigheten av omstridte storskala kraftprosjekter. Samtidig vil fornybar energiproduksjon holdes i lokalt og øker mengden energi produsert av lavkarbonkilder.
Kan lette presset på det kollektive nettet
Videre vil en omstilling av Norges nettinfrastruktur være avgjørende når vi skal over mot et elektrifisert samfunn. Hvis de er nøye integrert, kan selvdrevne jordbrukskollektiver bidra til å lette presset på det kollektive nettet.
Bortsett fra alle fordelene som er nevnt ovenfor, viser forskning1 at de norske bøndene selv er interessert i slike muligheter. Faktisk har et økende antall bondesamfunn de siste årene uttrykt interesse for å starte opp slike initiativer.
Ifølge noen bønder vil fremtidig samarbeid ikke bare avhenge at man får etablert et slikt regelverk for energideling. Det er først behov for økonomisk støtte for å kjøre pilotprosjekter for å høste erfaring på dette feltet.
Som vist ovenfor er fordelene med slik energideling mange, og interessen blant norske bønder er absolutt der. Neste skritt inkluderer en mer proaktiv holdning til et slikt engasjement fra dagens regjering.
Mitt håp er at disse vitenskapelige refleksjonene kan fremme en dialog mellom staten og landbrukssektoren, som fører til en bedre og mer bærekraftig fremtid.
Standal, K., & Feenstra, M. (2022). Engaging the public for citizen energy production in Norway: Energy narratives, opportunities and barriers for an inclusive energy transition. In Energy Transition in the Baltic Sea Region (pp. 135-154). Routledge.
Rudus, K. (2023). Community energy in question: Two energy transition visions in Norway. Forthcoming.
Denne saken ble først publisert i Gemini.
