Hydrogen kommer til å bli en viktig brikke i dekarboniseringen av Europas energisystem, og hydrogen er en av mulighetene Norge har til å opprettholde verdiskaping på linje med det vi har sett i olje og gass.
Norge er godt posisjonert til å bli en stor leverandør av europeisk hydrogen. Samtidig stilles det spørsmål til, blant annet fra forskings- og høyere utdanningsminister Borten Moe, om det er en fornuftig løsning siden energi tapes i prosessen.
Europa opplever en mangel på energi, og det er viktig å bruke hver eneste enhet på den mest effektive måten, måtte det være naturgass eller strøm. Når Europa ønsker seg 20 millioner tonn hydrogen før 2030 er det derfor naturlig å diskutere hvor energien til å produsere denne skal komme fra.
Hydrogen kan produseres på flere måter, hvor to er dagsaktuelle i Norge. Den ene metoden bruker strøm og produserer hydrogen gjennom elektrolyse. Når strømmen kommer fra fornybar energi kaller man dette grønt hydrogen.
Den andre metoden bruker naturgass, hvor naturgassen blir omdannet til hydrogen og CO2. For at dette hydrogenet skal kategoriseres som lav-karbon hydrogen, må denne CO2-en lagres slik at den ikke bidrar til klimagassutslipp. I Norge innebærer dette å lagre den under havbunnen på kontinentalsokkelen. Når det gjøres kaller man hydrogenet for blått hydrogen.
Alle slike omdanningsprosesser, hvor energi overføres eller endrer form, involverer tap.
Europa står i dag midt i en energikrise, hvor det mangler både strøm og naturgass, slik at på kort sikt trenger Europa mer av råstoffene som inngår i hydrogenproduksjon. Men satsningen på hydrogen er nødvendig.
Selv om økt produksjon av fornybar energi vil redusere utslipp i mange sektorer, så er det noen som ikke like lett kan redusere utslipp kun ved utslippsfri strøm, slik som for eksempel stålindustrien og flytrafikk. Disse sektorene trenger da lavutslipps-energibærere slik som hydrogen for å redusere sine utslipp.
Samtidig kan hydrogen gi viktig fleksibilitet til strømnettet når det enten produseres for mye fornybar energi, eller for lite.
Selv i dagens situasjon tyder Europa sin REPowerEU strategi på at det grønne skiftet skal gjennomføres raskere enn før, samtidig som russisk gass fases ut. Løsningen på denne utfordringen er å fokusere på økt fornybar produksjon av strøm, energieffektivisering og økt import av flytende naturgass, samtidig som Norge forsyner naturgass nær vår makskapasitet.
CleanExport-prosjektet viser at Norge kan være en viktig støttespiller i Europas satsning på grønt hydrogen. Norges produksjon vil da skje samtidig som vi bygger ut mer fornybar energi i Norge, både til lands og til havs. Grønn hydrogenproduksjon øker verdien av norsk fornybar energi.
Samtidig har Norge store naturgassressurser som også kan spille en viktig rolle. I dagens energiknappe Europa er det nok viktigst å eksportere naturgass uten konvertering hvor den kan brukes mest effektivt for eksempel til å erstatte kull som har høyere utslipp.
På sikt må også bruken av gass bli utslippsfri. Da blir nok naturgassen bedre forvaltet ved å konverteres til nær utslippsfritt blått hydrogen. På mellomlang sikt er dette en billig måte å produsere store mengder hydrogen på, med relativt få energitap. Det er slik den nye avtalen mellom Equinor og tyske RWE er utformet.
I første omgang skal naturgass eksporteres for å drive nye gasskraftverk som erstatter kullkraft, før man senere skal bruke naturgassen til å produsere hydrogen. Etter hvert kommer også grønt hydrogen inn i bildet, når kostnadene med dette er redusert og skalaen stor nok.
Dersom EU lykkes med sine hydrogenambisjoner er det ikke utenkelig at det i en omstillingsperiode vil bli bruk for mer naturgass enn vi har funnet i Norge i dag, og det kan øke verdien av norsk naturgass også i et avkarbonisert europeisk energisystem.
Statsråd Borten Moe har rett at det er tap assosiert med hydrogenproduksjon, og dette skal man ikke kimse av. Samtidig er hydrogen en nøkkelbrikke i EU sin klimastrategi, hvor lavkarbonhydrogen vil bli sterkt etterspurt og en nødvendig brikke i omstillingen.
Norge kan være en viktig samarbeidspartner for Europa, og dette er samtidig en stor forretningsmulighet for oss.
Studier fra et forskingsprosjekt fra NTNU, SINTEF og Institutt for energiteknikk som ser på omstillingsbaner mot 2050, viser at hydrogen er en av mulighetene Norge har til å opprettholde verdiskaping på linje med det vi har sett i olje og gass og samtidig være en del av løsningen.
Kronikken ble første gang publisert i Stavanger Aftenblad 05.02.2023, deretter i Gemini og er gjengitt her med deres tillatelse.