Mange norske boliger varmes opp kun ved hjelp av strøm. Ved langvarig strømbrudd vil energieffektive hus holde varmen vesentlig lengre enn hus bygget etter minstekravene, skriver forskerne bak denne bloggen.
Av:
Energieffektivisering i bygg: Langvarig strømbrudd midt på vinteren er sjeldent, men en av de mest alvorlige hendelsene som kan inntreffe i Norge. Mange boliger varmes kun opp ved hjelp av elektrisitet, og når det er kaldt ute vil de fort begynne å miste varmen.
I løpet av få dager vil mange hus bli for kalde til å kunne anses som beboelige av eldre og personer med helseplager. Passivhus med god isolasjon og smarte energisystemer vil holde lenger på varmen, og dermed håndtere strømbrudd bedre.
En av oss, Shabnam Homaei, har skrevet doktorgrad om termisk motstandsdyktige bygninger. I artikkelen Building and Environment 2021 (Vol 201, 109022) sammenlignes hus bygget etter TEK17 og etter passivhusstandarden NS 3700, i et scenario der strømmen blir borte i flere dager.
Artikkelen presenterer også en metode for å klassifisere bygninger ut fra termisk motstandsdyktighet.
Ved midnatt 14. januar – statistisk sett årets kaldeste dag – mister et bolighus i Oslo strømmen. Livet fortsetter sin vante gang i boligen mens strømselskapet jobber for å rette feilen. Idet strømmen faller ut, er temperaturen i stua 21 °C. Hva som skjer deretter, avhenger av hvor godt rustet huset er.
I et TEK17-hus uten ekstra tiltak vil temperaturen i stua falle under 18 °C etter noen timer. Dette er kaldt, men levelig. Etter to døgn er det kaldere enn 15 °C. Da må eldre og syke vurdere evakuering fra boligen. Etter fire døgn er temperaturen nede i 11 °C.
Når strømmen kommer tilbake, vil det ta omtrent et halvt døgn med fyring før normal innetemperatur er gjenopprettet. Bad og soverom er henholdsvis et par grader varmere og kaldere enn stua under normale forhold, en forskjell som vil vedvare når strømmen blir borte.
Et passivhus i det samme scenariet vil holde en komfortabel temperatur i litt over et døgn uten videre tiltak. Først etter fire døgn faller temperaturen under 15 °C. Ekstra isolasjon gjør at varmen lekker ut langsommere, og boligen er beboelig dobbelt så lenge som TEK17-huset.
Driftstemperaturen i stua i eksempelhuset over tid, etter at strømmen blir borte. Øverst: hus bygget etter TEK17. Nederst: passivhus bygget etter NS 3700. Ill.: Homaei og Hamdy
Batterier og solceller kan bidra til å holde boligen i gang når strømmen faller ut. Et batteri på 48 kWt som slår inn ved strømbrudd, vil fortsette å varme boligen i ca. 15 timer.
Deretter vil temperaturen falle like fort som i det vanlige scenariet. Etter fire døgn vil stua i TEK17-boligen holde 12 °C, én grad varmere enn uten batteriet.
Et solcelleanlegg på 40 m² vil gi knapt med strøm i januar, men i pent vær kan det bidra med 2,5 kW strøm midt på dagen. Det er nok til å heve temperaturen inne med ca. 3 grader.
Dessverre er ikke sola så lenge oppe på den tiden av året, og sannsynligheten for overskyet vær er ganske stor. Effekten av et solcelleanlegg avhenger litt av flaks med været, og litt av hvor godt isolert huset er.
I et passivhus med batteri vil solcellene bidra til at temperaturen ikke synker under 16 °C etter fire døgn, altså vil huset holde seg beboelig vesentlig lenger enn uten solceller og batteri.
Passivhus og moderne energisystemer er ofte omtalt i forbindelse med energisparing. Beregningene viser også at det kan være god beredskap i en energieffektiv bolig.¨
Ved kortvarig bortfall av strøm kan huset driftes omtrent uforandret, og ved langvarig bortfall vil huset være beboelig i flere dager lenger enn hus bygget etter minstekravene.
Denne saken ble først publisert i Gemini.
