Det koster å innføre klimatiltak som monner. Hvem skal betale mest, og hvor mye skal rike land kompensere utviklingsland for skader som global oppvarming skaper?
Demonstranter stanser trafikken i morgenrushet i Trondheim fordi Norge ennå vil lete etter nye oljefelter i Nordsjøen. Eksperter sier at om vi skal greie å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må oljen bli værende der den er. Foto: Nancy Bazilchuk, NTNU
Klimasamtalene under COP 27 har pågått siden 6. november i Sharm el Sheik i Egypt. Dette foregår i en dramatisk sammenheng med klimarelaterte katastrofer. Flom i Pakistan, tørke i Sichuan i Kina, i India, i Europa og Nord-Amerika og hungersnød i Afrika.
Klimaendringer har vært diskutert på høyt politisk nivå lenge. Allerede i 1992 sa 197 land seg enige i FNs rammeverk under konvensjonen om klimaendringer. Disse landene har noen tøffe utfordringer under møtene i Egypt.
For første gang er en rettferdig fordeling av de økonomiske byrdene ved klimaendringene offisielt på agendaen. Spørsmålet er hvor mye de rike landene, som står ansvarlig for store deler av klimagassutslippene, skal kompensere utviklingsland for tapene og skadene som global oppvarming skaper for dem.
Kan verden håndtere problemet med klimaendringer? Foreløpig har de fleste landene mislyktes med å møte de beskjedne målene de forpliktet seg til i Parisavtalen fra 2015. Utslippene har isteden fortsatt å øke.
– Vi kjemper vårt livs kamp, og vi er i ferd med å tape, sa FNs generalsekretær António Guterres under åpningen av COP 27. – Vi er på motorveien til klimahelvete med foten på gasspedalen.
Tidligere i år tvang omfattende oversvømmelser i Pakistan 600.000 gravide kvinner til å forlate hjemmene sine for å komme seg i sikkerhet. Dette var bare én av mange hendelser som er forårsaket av klimaendringer. Det er en klar beskjed til menneskeheten om å stoppe utviklingen.
Ambisiøse mål mot klimaendringer, men kan vi oppfylle dem?
Blant dem som forsøker å kjempe imot med strengere midler er EU med sin nye klimalov.
Edgar Hertwich er internasjonal chair ved NTNUs Program for industriell økologi. Han har vært regnet blant de 100 mest fremtredende klimaforskerne i verden. Han er også blant de 15 medlemmene av European Scientific Advisory Board on Climate Change. Disse er rådgivere for EU under implementeringen av den nye klimaloven.
I en ny podkast fra NTNUs 63 Degrees North vurderer Hertwich EUs innsats så langt.
– Den europeiske klimaloven er virkelig en viktig milepæl. Ingen annen politisk enhet av denne størrelsen har bestemt seg for å gå så drastisk til verks. Den mener alvor, i hvert fall med målet om to grader, sier han.
Målet med Parisavtalen er å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og helst under 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielle nivåer. Men det er ett problem, sier Hertwich.
– De nåværende kalkulasjonene av scenarier er basert på kost og effektivitet. Det betyr at vi har mye mer karbon å slippe ut enn folk i utviklingsland, sier han.
Det betyr at EU fremdeles vil slippe ut en større andel enn det som er rettferdig om det skal være likt for alle. Nettopp dette vil organisatorene ta opp under samtalene ved COP 27.
- Les også: Denne ukjente naturtypen er en klimahelt
En advarsel til oljenasjoner som Norge
Hertwich sier menneskeheten, og spesielt politikere, ikke helt har tatt inn over seg hvor omfattende endringer som trengs for å få ned utslippene.
– Vi må få ned energiforbruket. Vi må gå bort fra fossile brennstoff, i stor grad fase dem ut innen slutten av århundret, og faktisk i stor grad før 2050, sier han. – Vi må slutte med å bruke kull uten karbonfangst og -lagring og må øke bruke av fornybar som vind og sol dramatisk. Ifølge de fleste scenariene må vi også øke bruken av biomasse. Alt dette er bare endringene innenfor energisektoren.
Andre endringer trengs innenfor industrien. Dette vil påvirke alt fra måten vi produserer kjemikalier til hvordan vi lager sement, sier han.
Alle investeringene som oljeproduserende land gjør i oljefelt, rørledninger og den slags vil på ett eller annet tidspunkt bli bortkastet fordi verden går bort fra fossile energikilder og verdien vil falle raskt. Dette vil antakelig skje snart.
– Vi vil ikke greie å få tilbake det vi har investert i slik infrastruktur. Det vil bli bortkastede ressurser om vi holder oss til 1,5 grader. Om vi bestemmer oss for likevel å bruke denne infrastrukturen til den har betalt seg ned, vil vi ikke greie å oppfylle målet om 1,5 grader, sier han.
For å høre mer, og nei, det er ikke bare dårlige nyheter, kan du høre på denne episoden av podkasten 63 Degrees North.
Denne saken ble først publisert i Gemini.
Kilde: (2022, 15. november). Hvem skal betale for klimatiltakene? Gemini.no. https://gemini.no/2022/11/hvem-skal-betale-for-klimatiltakene/
