Med mennesket i fokus har samfunnet etablert gatelysanlegg på store deler av veinettet, i parker, lysløyper og lekeplasser. Dette har vi gjort for at vi mennesker har behov for å orientere oss visuelt og for at vi skal føle oss trygge. Det er med på å øke ferdselen til fots og på sykkel i tillegg til at trivselen øker i de belyste områdene. Et tiltak de aller fleste beboerne i kommunen setter pris på, men kan vi benytte oss av det til noe fornuftig i tillegg til å belyse veier og gangveier?
Svaret er et rungende JA.
Flere kommuner har allerede etablert systemer (IoT) for styring av sin infrastruktur via gatelysanlegg, ofte som et ledd i kommunens målsetting om å bli en «smartby». IoT står for Internet of Things og handler om at tingene rundt oss kan kobles til internett. Dette gjør at vi enkelt kan fjernstyre aktuelle enheter og samle inn data for å effektiviserer operative oppgaver, redusere kostnader og skape nye digitale tjenester – og gjennom det øke kommunens lønnsomhet.
Les også: 7 tips til effektiv drift og forvaltning av kommunens belysningsanlegg
Men hvor kommer gatelysanleggene inn, tenker du kanskje nå? Vel, mulighetene er egentlig endeløse. IoT-systemet, være seg om det er tilkoblet via WiFi, 4G, NB-IoT eller LoRaWan, kan monteres i armaturene slik at man kan kommunisere med og innhente data fra hver enkelt armatur. Dette fører til muligheter for å kunne styre og overvåke alle tenkelige (og utenkelige) behov en kommune måtte ha.
For eksempel:
- Styre og overvåke ladestasjoner.
- Overvåke behovet for salting og brøyting av veier via sensorer.
- Vise hvor det er ledige parkeringsplasser.
- Foreta CO2-målinger i områder med høy trafikk.
- Opprette værstasjoner med temperaturmålere.
- Tellepunkter for trafikkavvikling.
Dette er bare noen av mulighetene for hva man kan utnytte veilysets plassering til, men det er selvsagt mye IoT kan bidra til når det kommer til selve gatelyset også.
Fjernstyringssystem for gatelys
Med sokler på armaturene og intern styring på armaturnivå kan man, for eksempel, ved et arrangement på en fotballbane velge å skru av gatelyset i området rundt, for å få mer effekt av belysningen på banen.
Eller omvendt, ved å slå på utvalgt gatelys – i ekstra mørke områder eller eksempelvis lekeplasser – tidligere enn det øvrige lyset i gatelysnettet.
TRYGG BELYSNING AV LEKEPLASS: På denne lekeparken i Gamlebyen i Fredrikstad tennes lyset litt tidligere enn gatelyset rundt slik at området ikke skal bli mørkt mens ungene leker der. Dette er et anlegg Nettpartner har bygget for Fredrikstad kommune.
Fra et kostnadsbesparende perspektiv vil man naturligvis også kunne spare kommunen store deler av utgiftene til strøm ved å dimme veilyset om natten og i områder med lite ferdsel. Noe som kan styres via sensorer og IoT-applikasjoner.
I tillegg vil lysets driftstatus rapporteres direkte inn til kommunens utvalgte system, slik at feil og mangler kan fikses raskere og mer effektivt enn før.
Les også: 7 tips til effektiv drift og forvaltning av kommunens belysningsanlegg
Hvordan starte prosessen med overgang til smarte gatelys
Det vi ser er at det kan være vanskelig å få gjennomslag for slike løsninger i dag. Dette er innovative løsninger som har en stor økonomisk konsekvens for kommunene dersom det etableres et konsept av denne størrelse.
Men i dagens samfunn, hvor miljøkrav blir mer og mer aktuelt, vil nok slike løsninger presse seg frem. Derfor bør kommunene planlegge og bygge sine gatelysanlegg slik at mulighetene for å ta i bruk teknologien på et senere tidspunkt er tilstede.
Kostnadene er størst ved en etablering av et styringssystem av gatelys, og ligger først og fremst i at utstyret ute i felt må byttes eller bygges om.
Heldigvis kan armaturer leveres med for eksempel Zhaga- eller NEMA-sokkel slik at man enkelt kan konvertere over til et styringssystem uten altfor store kostnader ute i felt. Disse soklene gjør det mulig å tilpasse eksisterende armaturer til fremtidig teknologi. Man kan rett og slett skru på en styringsenhet utenpå armaturen.
Når ny teknologi utvikles, kan man med denne standardiseringen bytte styreenheten istedenfor å måtte gjøre inngrep i armaturen.
Les også: Reduser risiko for klager ved anbudskonkurranser for gatelysanlegg
Selv om din kommune kanskje ikke har økonomi til å gjennomføre en total overgang til smarte gatelys i dag, er det spesielt to ting dere kan gjøre for å forberede dere på fremtidens smartlys:
- Benytt armaturer med sokkel dersom kommunen skal bytte armaturer.
- Krev at utbyggere leverer armaturer med sokkel slik at omgjøringen til IoT blir enklest og rimeligst mulig.
En armatur klargjort med sokkel koster selvfølgelig litt mer enn ordinære armaturer, men vil spare eierne av lysanleggene – som kommunen og SVV – for store beløp når beslutningen om styringssystem tas. Det vil redusere kostnadene og i tillegg forenkle overgangsprosessen til et annet styresystem betraktelig.
Les mer om hvordan vi jobber med belysning og veilys her, eller ta kontakt for mer informasjon.
Temaer: Belysning og veilys
Av: Øyvind Eriksrud
Øyvind Eriksrud er prosjektleder i Nettpartner og er spesielt opptatt av at det offentlige så vel som private aktører har økt kunnskap til og stolthet over egen infrastruktur for belysning og veilys.