Er den mest miljøvennlige transformatoren den du allerede har?

Sirkulær økonomi er et begrep som får mer og mer oppmerksomhet, også i elkraftbransjen. Når vi vet at fordelingstrafoer og krafttrafoer har en anslått levetid på 30-50 år ved gjennomsnittsbelastning på 40-70%, er det spesielt viktig å følge sirkulærøkonomiske prinsipper ved innkjøp, reparasjon, vedlikehold og leie av trafoer.

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum.

16. juni 2021 la regjeringen fram sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi». Bak står ni statsråder, ledet av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Strategidokumentet tydeliggjør regjeringens ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.

I kapittel 15 «Økonomiske verkemiddel for ein meir sirkulær økonomi» beskrives forslag til økonomiske virkemidler, som regjeringen har mottatt, som tar sikte på å øke incentivene og mulighetene for gjenbruk, gjenvinning og reparasjon blant forbrukere og næringsliv:

«Av forslaga som er komne inn, er det mellom anna foreslått å innføre ei miljøavgift på uttak av primære råvarer der det finst gode sekundære og regenerative alternativ, redusere meirverdiavgifta ved omsetning av sekundære råvarer, redusere meirverdiavgifta på reparasjonar og forslag om å differensiere meirverdiavgifta basert på miljøkriterium.»

Kjøpe ny trafo, kjøpe brukt trafo eller reparere trafo?

Det er ingen hemmelighet at nye transformatorer ofte er mer energieffektive i bruk enn gamle trafoer. Med lavere tomgangstap og belastningstap vil en splitter ny trafo kunne gjøre underverker for CO2-regnskapet – når trafoen er i bruk.

MEN, og ja – det er et stort «men» – innkjøp av en helt ny transformator vil ikke nødvendigvis balansere bedriftens helhetlige CO2-regnskap. Det største energi- og råvareforbruket ligger tross alt i selve produksjonsfasen.

Da kan det være at en brukt trafo, som har gjennomgått full reparasjon og service, er en bedre investering – både fra et kostnadsbesparende og et bærekraftig perspektiv.

Hvis du allerede eier en trafo, og ønsker at den skal fungere optimalt – og så lenge som mulig – er det spesielt fire ting du bør huske på:

1. Hvis du kjører trafoen opp mot 80-100% av maksimaleffekt over lengre tid, vil den kunne få en kortere levetid.
2. Selv om trafoer er hermetiske, oppstår det fortsatt en kjemisk prosess som genererer vann. Eldre trafoer med konservatortank trekker i tillegg fukt fra utsiden.
3. Den elektriske isolasjonsevnen (gjennomslagspenning) i transformatoroljen avtar når den blir påvirket av fuktighet. Da er det ikke mye som skal til før overlast fører til overslag. Pass på å få service og reparasjon utført ved trafooljerenseanlegg hvor transformatoroljen blir avgasset, tørket og renset.
4. Brukte trafoer har ofte mye vann i isolasjonen, som gjerne er mettet med olje. Dette betyr at porene er lukket, og ikke lar seg tørke med en tradisjonell varmluft tørkeprosess. Et Vapotherm-tørkeanlegg med en whitespiritdamp som holder 130°C, sammen med vakuum, er da en mer effektiv tørkemetode.

Les også: Reduser nedetid ved feil på høyspent forsyningsanlegg

Leie tørrisolert eller oljeisolert trafo, container eller nettstasjoner med trafokiosk

I en sirkulærøkonomisk modell vil man også fokusere på deling av de tilgjengelige ressursene. I vår del av energibransjen kan det innebære å leie en trafo istedenfor å eie en trafo. Dét er bedre utnyttelse av ressurser i de tilfellene man kun trenger transformatoren i en begrenset periode. For eksempel ved prosjektarbeid av kortere varighet, slik som bygg- eller anleggsprosjekter.

Selv om en permanent trafo normalt sett må installeres til bygget eller anlegget på et senere tidspunkt, er det ikke alltid man vet hvor stor effekt bygget vil kreve, eller hva målene på trafoens fysiske størrelse kan være. Eller kanskje det rett og slett ikke passer å montere eller installere trafoen på grunn av andre bygg eller maskiner på prosjektet. Da vil en midlertidig løsning være å leie en trafo, og en brukt trafo vil naturligvis være et viktig ledd for bedrifter som jobber etter sirkulærøkonomiske metoder.

Les også: Fra fossilfri til utslippsfri byggeplass innen 2025 – er du klar?

Gjenbruk og gjenvinning av transformatorer

I Vestfold Trafo Energi (VTE) får vi inn ca. 900 trafoer i året. Av disse blir ca. 600 reparert eller gjennomgår full service, mens ca. 300 blir klargjort for gjenvinning.

Når transformatoren når slutten av sin levetid, og det ikke er mulig eller lønnsomt å reparere den, kan vi faktisk gjenvinne opptil 95% av transformatoren. For å kunne gjenvinne trafoen demonterer vi den og sorterer metaller som:

• Jern
• Kobber
• Aluminium
• Messing

Metallet sendes så til egnede gjenvinningsstasjoner. Kobberet sender vi eksempelvis til Kabel Metall & Trafo Gjenvinning AS (KMT), som er eid av Norsk Gjenvinning. De granulerer kobberet og selger det til forskjellige kunder som trenger kobber til produksjon.

Det er ikke nok kobber i verden for å støtte det grønne skiftet, og som alle vi i energibransjen vet så er kobber en del av «alt» som skal bygges i bransjen vår.

Dersom man gjenvinner kobber fra el-motorer, kabler og transformatorer krever det 85% mindre energi enn å utvinne kobber fra ubrukte ressurser i jorda. Et slikt gjenbruk fører både til mindre avfall, og til mindre uttak av naturressurser.

Men husk; i en sirkulær økonomi er ikke gjenvinning det eneste fokuset, men det siste leddet i produktets livsløp – noe vi som bransje kan sørge for at utsettes så lenge som mulig med vedlikehold, reparasjon og gjenbruk.