Kraftunderskudd er en trussel som rykker stadig nærmere. Norge trenger mer grønn kraft og infrastruktur til å levere nok kraft der det er behov, når det er behov for den. Etter å ha bygd nett på samme måte i over 100 år må energibransjen utfordre seg selv og forsøke å komme ut av den samme tankegangen. Vi trenger nye løsninger og alternativer til tradisjonell utbygging av nett.
Norge på etterskudd
Espen Aas har jobbet 48 år i energibransjen og er ansatt som Product Manager Line Equipment i norske Melbye. For en som kjenner bransjen godt, er det et problem som troner over alle: Norge er på etterskudd med hensyn til det grønne skiftet. I strømutvalgets bestilling om en dobling av produksjon og overføringskapasitet av kraft fra 2023 til 2030, ser han et stort kraftgap og mange tilhørende utfordringer.
- Utfordringene eksisterer nærmest i alle ledd. Hos alt fra leverandører, konsulenter og entreprenører, som vil være viktige aktører i utbyggingen av mer kraft og nett.
Aas tilføyer at det nærmer seg vedlikehold av strømlinjer som ble bygd på i perioden mellom 70- og 90-tallet. Dette kommer i tillegg til ny utbygging som vi er avhengige av for å sikre oss mot kraftunderskudd i fremtiden.
Greier vi en dobling av produksjon og overføringskapasitet på under 10 år?
Vi har brukt omtrent 100 år på å bygge ut dagens kraftsystem, som i dag leverer opp mot 158 TWh. Greier vi en dobling av produksjon og overføringskapasitet av kraft fra 2023 til 2030?
Aas peker på bedre utnyttelse av eksisterende nett som en viktig løsning for å sikre nok kraft for Norge. En løsning som kan bidra til dette er HTLS-liner, også kjent som høytemperaturliner. HTLS står for Høy Temperatur Low Sag og er strømliner med høyere termisk grense, som har mindre nedheng enn vanlige liner.
Raskere utbygging passer bra når oppdraget fra Strømnettutvalget nettopp lyder «Nett i tide». Korte saksbehandlingstid er også ideelt for Norge når køen for konsesjonssøknader er lang.
En løsning – mange effekter
I tillegg til bedre overføringskapasitet og raskere utbygging, er det flere fordeler ved HTLS-liner.
- Sammenlignet med andre metoder for å øke kapasiteten på strømlinjene, vil man ved å velge HTLS-liner kunne overføre energi ved samme tverrsnitt og areal uten at kreftene på mastene påvirkes nevneverdig, samtidig som man ikke får mer sag ved forhøyet temperatur på linen. Andre kjente metoder for å øke spenningen vil ha konsekvenser for mastene, opplyser Aas.
Ved å kunne gjenbruke mastene, sparer man både tid og penger. Ytterligere er HTLS-liner et mye bedre valg med hensyn til miljøet, fordi man kan utnytte eksisterende traseer og dermed unngå inngrep i naturen. Prismessig er kostnaden høyere for HTLS-liner enn tradisjonelle liner, men kostnaden ved å restaurere med HTLS-liner er betydelig lavere enn å bygge nytt. Om prisargumentet er av for- eller ulempe avhenger derfor av tilfellet det er snakk om.
Et annet aspekt ved høytemperaturliner er at nettopp fordi de overfører mer energi ved å øke den termiske grensa, øker også temperaturen på lina og man har et varmetap. Men med HTLS-liner kan man uansett overføre mer med kortere byggetid. Og fordi linene ikke utnyttes maks til enhver tid, vil ikke varmetapet alltid være så høyt.
Viktig bidrag i energibransjens samfunnsoppdrag
Besparelse i form av tid, penger og miljø er gode gevinster som kan høstes fra HTLS-liner, men kanskje viktigst av alt er rollen HTLS-liner kan spille i samfunnsoppdraget om å sikre nok kraft der den trengs og når den trengs. Kraftmangel som bremser etablering av ny industri i Norge, er blitt en kjent tematikk.
- Det er synd vi ikke klarer å trekke industrien til oss fordi vi ikke kan levere på energi. Den dagen oljesektoren i Norge tones ned kan det være greit å ha flere ben å stå på.
Mer kraft er nødvendig både for å sikre energiforsyning til egen befolking, men også for å sikre et solid næringsliv i fremtiden. Det hviler derfor et stort ansvar på energibransjen.
Teknologien er allerede etablert
Den norske bedriften Melbye har nå introdusert HTLS-liner i sitt sortiment, men de er ikke de første som har fått øynene opp for denne teknologien. HTLS-liner er etablert og brukes i økende grad flere steder i verden. Melbye samarbeider med leverandører som trekker frem Nord-Amerika, Asia og i Europa som viktige markeder. En av leverandørene har referanser fra ekstreme områder med tilsvarende klima som i Norden. I Sverige har man hatt høytemperaturliner siden tidlig på 1990-tallet.
- Hos vår europeiske leverandør utgjør HTLS-liner mer en 30 % av den totale produksjonen, oppgir Aas.
Så hvorfor henger vi så langt bak i Norge?
Aas forteller at i Norge foregikk det store utbygginger av strømnettet i perioden fra 1970 og til et stykke ut på 90-tallet, hvor man bygget for evig fremtid.
- Slik jeg ser det har vi hatt tilstrekkelig kapasitet i nettet frem til nå og derfor ikke hatt det samme behovet som f.eks. i Sverige, sier Aas.
I dag vet vi at nettet som ble bygd for evig fremtid var langt ifra nok. Nå trenger vi plutselig mye mer kapasitet raskt.
- Da kan HTLS-liner være en av mange viktige løsninger. Dersom man skal gjøre alt på tradisjonelt vis, vil vi kanskje møte det grønne skiftet i 2050 i stedet for 2030. Som et tenkt eksempel kan man dersom man har et anlegg med 10-20 år restlevetid, spørre seg, «Skal man oppgradere med HTLS raskt, eller skal man rive og bygge nytt?», demonstrerer Aas.
Er det norske markedet klart for HTLS-liner?
Melbye har jobbet for å finne liner som kan erstatte eksisterende liner i eksisterende installasjoner, som kun innebærer marginal endring og påvirkning på mastene i Norge. Ytterligere har de fått leverandøren deres til å teste opphengsmateriell med hensyn til hvordan økt temperatur påvirker dagens armatur.
- Vi vet nå hva som må til for å kunne håndtere den økte temperaturen og vi vet at vi kan levere komplette løsninger med line og armatur, forteller Aas.
Vil du vite mer om Melbye sine HTLS-liner?
Espen Aas har 48 års erfaring i energibransjen. Han har jobbet 28 år i Hafslund systemet. Der var han svak-/sterkstrøm montør i 10 år, deretter jobbet han med prosjektering og prosjektledelse i 8 år, og til slutt var han leder i 10 år. I tillegg har han jobbet som regionssjef i Eltel Networks i 2 år og som produktsjef i Viking Elektro i 4 år. I Melbye har han nå vært produktsjef i 14 år.