En del av målbildet for det grønne skiftet, er at man i mye større grad må basere seg på småskala-produksjon av strøm for å kunne dekke samfunnets fremtidige energibehov. I denne artikkelen vil jeg skissere en mulig desentralisert modell for fremtidig handel og distribusjon, som kan realiseres med teknologier som for eksempel Blockchain.
Skrevet av Raymond Selvik, Senior Data Engineer
Et typisk eksempel på dette er solceller installert i private hjem. I tillegg til å forsyne boligen med egenprodusert strøm, kan overskuddstrømmen overføres og selges til resten av kraftnettet. Dagens løsning for salg og distribusjon av strøm fungerer bra når all produksjon er sentralisert i store kraftverk. Men man støter på mye kompleksitet når man beveger seg mot en modell hvor alle forbrukere i praksis også kan være produsenter.
Dagens modell for handel og distribusjon av strøm fungerer i veldig korte trekk på følgende måte: Sentraliserte kraftverk produserer strøm, og melder inn planlagt produksjonsmengde til strømbørsen Nordpool. Strømleverandørene melder så inn til Nordpool hvor mye strøm de ønsker å kjøpe basert på kundenes forventede forbruk. Selve strømprisen blir basert på et forhold mellom dette tilbudet og denne etterspørselen. Norge er i tillegg koblet opp mot det europeiske strømmarkedet, og tilbud og etterspørsel på kontinentet er også med på å påvirke prisene i Norge. Strømselskapene selger så strømmen videre til sine kunder. I tillegg kommer det også en avgift hver enkelt forbruker betaler nettselskaper som drifter og vedlikeholder det fysiske nettet fram til forbrukeren.
Denne modellen fungerer bra når all strømproduksjon er sentralisert. I dag produserer imidlertid mange forbrukere sin egen strøm. Strømleverandørene tilbyr derfor såkalte pluss-abonnementer for folk som ønsker å selge sin overskuddstrøm. Merk at denne strømmen ikke blir solgt direkte fra plusskunde til strømbørsen, men gitt videre til strømleverandørene, som gjennom avregningsprosesser gir plusskunden rabatt på strømregningen. Man er derfor helt bundet til hvilke tjenester strømleverandøren tilbyr innenfor plusskunde-segmentet. I praksis eier man ikke sin egen strøm, og man kan for eksempel ikke helt uten videre selge sin egen strøm til naboen. For strømleverandørene medfører det også en ekstra kompleksitet, da de trenger integrasjon mot hvert enkelt nettselskap for å få tilgang til plusskundenes forbruksdata.
Elhub ble etablert for å blant annet imøtekomme disse problemstillingene. Oppgaven til Elhub er å være et nav mellom de ulike aktørene i strømbransjen. Det vil si strømleverandører, nettselskaper, produsenter og forbrukere. Gjennom Elhub skal man for eksempel kunne sikre bedre balanse i strømnettet, lagre og distribuere målerdata på en enkel måte, og gjennomføre avregningsprosesser for kjøp og salg av strøm. Elhub ble imidlertid møtt med kritikk fra den fremoverlente delen av strømbransjen, som mente at man ikke tenkte langsiktig og stort nok på løsningen. Teknologivalgene ble kritisert for å være utdaterte, og Blockchain ble løftet fram som et riktig og fremtidsrettet alternativ.
Som teknolog er det altfor lett på å sitte på sin høye hest og mene noe om hvordan ting egentlig burde blitt implementert. Spesifikasjon og valg av løsning er alltid en lang prosess der mange hensyn skal bli ivaretatt. Man bør være forsiktig med å kaste seg på en teknologibølge bare for teknologiens skyld. Blockchain representerer derimot et såpass spennende paradigme at denne teknologien i høyeste grad bør bli tatt på alvor. Potensialet til Blockchain er stort i mange bransjer, også innenfor strøm og energi.
Så hva konkret vil denne teknologien kunne bidra med i strømbransjen? Som beskrevet, er dagens modell for distribusjon og salg av strøm veldig sentralisert. Det er for eksempel opptil hver enkelt strømleverandør hvordan de vil håndtere såkalte plusskunder som produserer sin egen strøm. Ved å innføre et desentralisert Blockchain-nettverk vil man kunne etablere en modell der hver enkelt aktør kan bli likestilt som både forbruker og produsent. I denne modellen vil også rollen til Elhub og strømleverandørene i stor grad bli automatisert inn i selve Blockchain-nettverket.
Den manuelle strømhandelen leverandørene gjennomfører, samt avregninger og datadistribusjon i Elhub vil kunne bli fullt automatisert i såkalte “smarte kontrakter”. Disse kontraktene kan programmeres til å være langt mer sofistikerte enn hva dagens prosesser tillater. Man kan for eksempel i mye større grad dra nytte av IoT-data fra målere til å få mer nøyaktige avregningsprosesser i sanntid. Produsert strøm kan også defineres som et “token”, en unik og sporbar digital asset. Dette tokenet kan distribueres og selges, og man vil være i stand til å spore hver enkelt watt tilbake til der den ble produsert. Med denne sporbarheten vil man være i stand til å for eksempel iverksette insentiver for handel av strøm som er produsert grønt og fornybart.
Kritikken mot teknologi-valgene til Elhub skapte debatt i ulike medier, hvor blant annet selskapet Otovo lanserte Blockchain som et alternativ. Elhub svarte ganske kontant på kritikken med at Blockchain som teknologi ikke var moden nok. Dette var riktig på det tidspunktet Elhub ble utviklet og lansert. Men siden den gang har Blockchain-teknologien utviklet seg enormt, og det har blitt bygget modne rammeverk og økosystemer.
Den største kritikken mot Blockchain har alltid vært det store energiforbruket for å drive infrastrukturen. Dette problemet er egentlig en liten myte, og har i størst grad vært knyttet til plattformer som Bitcoin og Ethereum. Ethereum har nå gått over til en infrastruktur som krever kun en brøkdel av det tidligere energiforbruket. Denne problemstillingen vil heller ikke gjelde for såkalte private Blockchain-nettverk, som har en annen form for infrastruktur, og som et alternativ til Elhub vil kunne bli basert på.
En annen utfordring som har blitt trukket fram er anonymitet og mangel på reguleringer. Dette er et problem som gjelder åpne Blockchain-nettverk som Bitcoin og Ethereum. Ved å basere seg på en privat blockchain-infrastruktur, kan man dra nytte av de dentraliserte mekanismene til teknologien, men samtidig ha en mer tradisjonell tilnærming tiil autentisering, tilgangstyring og governance. Dette gjør at man er i stand til å etablere nødvendige sentrale reguleringer.
Stadig flere aktører i Norge ser potensialet til Blockchain, og har satt i gang en rekke pilotprosjekter. Et av de mer lovende er kanskje Norges Banks initiativ for å lage en norsk, digital sentralbankvaluta. Horisonten deres er lang, hvor de ser for seg en eventuell lansering tidligst i 2030. Det spennende med dette prosjektet er at det tar for seg veldig mange av de sentrale problemstillingene rundt regulering og anonymitet. Norges Banks prosjekt vil kunne være med å stake ut en videre kurs for etablering av Blockchain i andre bransjer og sektorer. Energibransjen skriker etter å tiltrekke seg talenter for å sette i gang den nødvendige digitaliseringen av bransjen for å løse de store klimautfordringene vi står overfor.
Å sette i gang et initiativ innen Blockchain vil tydeliggjøre bransjens forpliktelse for å løse fremtidens utfordringer. Det vil ikke bare bli en løsning som er til nytte for Norge, men som kan gjøre Norge til en spydspiss innenfor innovasjon i energibransjen, og åpne for større samarbeid internasjonalt.