Den 1. juli 2023 trådte endringer i plan- og bygningsloven og energiloven i kraft, som ga kommunene selvbestemmelsesrett over konsesjon for kraftproduksjon på land. Med dette ansvaret følger også en viktig oppgave: Å sørge for en balansert tilnærming til nasjonale energibehov samtidig som lokale interesser ivaretas.
Utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon er et nasjonalt anliggende, men lokal beslutningsmyndighet spiller en avgjørende rolle i prosessen. Erfaring har vist at dersom lokale interesser blir overkjørt, øker motstanden mot prosjektene, noe som til slutt svekker tilliten til energinæringen. For å fremme mer fornybar kraftproduksjon i Norge, må man styrke virkemidlene for vertskommuner og sikre at faktabaserte prosjektutredninger behandles på en grundig og rettferdig måte.
I 2022 ble det bygd mindre ny kraft enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Denne trenden har ført til spørsmål om det er hensiktsmessig å gi kommunene så mye innflytelse i saker som omhandler kraftutbygging. Men det å utfordre lokal myndighet har tidligere ført til betydelig motstand. Den første store utbyggingsrunden av landbasert vindkraft, fram til 2018, ble i stor grad gjennomført uten tilstrekkelig lokal involvering, noe som resulterte i en nedgang på 40 prosent i investeringer i ny fornybar kraft.
Dermed er det klart at en debatt om nasjonal overstyring kan være kontraproduktiv. For å oppnå gode lokale prosesser, er det viktig å sikre at lokale myndigheter har både ressurser og insentiver til å støtte utviklingen av fornybar energi.
For at kommunene skal være villige til å avsette areal til fornybar energiproduksjon, må de oppleve en reell økonomisk gevinst. Stortinget har allerede innført grunnrentebeskatning på vindkraft, og minst halvparten av denne skatten skal tilfalle vertskommunen. Dette er et viktig skritt, men mer må gjøres for å sikre forutsigbarhet i inntektene fra naturressursskatt og konsesjonsavgifter, slik at disse midlene går uavkortet til kommunene uten å bli gjenstand for inntektsutjevning.
Det er disse kommunene som bærer kostnadene og ulempene ved kraftutbygging, og de bør derfor bli belønnet på en måte som gjenspeiler deres bidrag til fellesskapet.
Om lag halvparten av all norsk kraftproduksjon går til industrien, og disse storforbrukerne har et spesielt ansvar for å bidra til lokalsamfunnene som gir dem tilgang til ressursene. Tidligere var det en direkte kobling mellom kraftproduksjonen og industrien i nærområdet, men dette bildet er mer komplekst i dag. Store industrivirksomheter må derfor synliggjøre hvordan de bidrar til vertskommunene – både økonomisk og gjennom positive ringvirkninger som arbeidsplasser og utvikling.
Danmark er et eksempel på hvordan sentral støtte kan bidra til å styrke lokale beslutningsprosesser. Dette gir et godt utgangspunkt for å utvikle en modell som fungerer også for norske forhold.
Einar Vaage, daglig leder i Greenspot Mongstad
i samtale med ordfører i Øygarden, Tom Georg Indrevik
om behovet for mer kraft og nett i vår region. Foto: Eviny
Konklusjonen er klar: Lokale beslutninger er avgjørende for å realisere Norges ambisjoner om økt fornybar energiproduksjon, og ved å jobbe sammen kan vi skape en bærekraftig vei fremover.
Eviny er eid av Statkraft, 17 vestlandskommuner og to elektrisitetslag. Her fra et tidligere eiermøte.Foto: Varde Film AS