Jon Andreas Pretorius - Om globale skyleverandører hadde blitt utilgjengelig for bruk, ville vi avdekket store utfordringer hos alle selskapene

Den 23 september 2026 samler vi kraftbransjen for å diskutere hvordan IT endrer arbeidsprosesser i fornybar energi. 

I fjor deltok rundt 300 Teknologioptimister, og sammen jobber vi for at møteplassen også i år blir den viktigste for alle som jobber med IT i energibransjen.

Vi legger til rette for nettverksbygging før, under og etter konferansen. Gjennom korte intervjuer får du muligheten til å bli litt bedre kjent med de som skal holde innlegg og de som har meldt seg på konferansen. 

Vi tok en prat med Jon Andreas Pretorius i Hafslund.

 Du sier at mangler man en exit-strategi nå, har man sovet i timen. Hva er det kraftbransjen er mest naive på i dag: data, kontrakter, kompetanse eller leverandørbinding? 

 Jeg tror ikke bransjen i seg selv er naive, og vi bruker offentlig sky i dag med gode grunner og med åpne øyne. Jeg tror problemet ligger i leverandørbindingen, men på et litt dypere nivå. Skytjenester er tungt integrert i arkitekturen vår, og hos våre systemleverandører, og denne kompleksiteten øker med blant annet bruk av KI. Spørsmålet er heller om man «eier» den komplette arkitekturen sin godt nok, til å kunne flytte den med all kompleksitet ved behov. Det andre spørsmålet er om man har kapasiteten og kompetansen til det selv, eller via mer lokale leverandører. Her er det kanskje naturlig å tenke nordisk og europeisk, og ikke nødvendigvis bare norsk. 

 Hvor dyrt kan det bli å oppdage for sent at kritiske tjenester egentlig ikke lar seg flytte uten store driftsmessige konsekvenser? 

 Her tenker jeg selve flyttekostnaden ved behov, ikke er den største risikoen. Men hva er prisen for en leverandørlåsing over mange år man ikke ønsker, eller hva er prisen når kritiske funksjoner i den kritiske infrastruktur vi leverer, ikke fungerer over tid? Her er det bare fantasien som setter begrensninger for den reelle kostnaden for selskapene, for bransjen og for samfunnet. 

Så lenge kjernetjenestene - kraftproduksjon og distribusjon- fungerer, kan man hevde at situasjonen er håndterbar. Men hvor lenge vil disse tjenestene opprettholde normal drift dersom alt rundt dem svikter? Det er en diskusjon vi bør ta på alvor.  

 Mange vil ha innovasjonstakten til hyperscalerne, men samtidig mer nasjonal kontroll. Hva bør kraftbransjen eie tettere selv, og hva kan trygt ligge hos globale leverandører? 

 Vi må bruke hyperscalere. Den evnen, de kapabilitetene, og til den prisen de leverer på er uslåelig. Noen eksempler er databehandling, lagring, KI modeller og generiske plattformkomponenter. Samtidig bør grensen gå der. Når det kommer til det som er «oss»; integrasjoner, datamodeller, logisk flyt, sammensetning av forretningsfunksjoner etc, må vi eie det selv. Der må vi både ha kontroll og planer for å flytte mellom leverandører. Jeg tror at grensen går der, selv om den kan være vanskelig å holde, er det mer viktig enn noen gang å faktisk gjøre det. 

 Er digital uavhengighet først og fremst et spørsmål om teknologi, eller handler det egentlig mer om arkitektur, styring og øving på krisescenarioer? 

Teknologi er den minste biten. Uavhengighet, portabilitet, flyttbarhet, eller fleksibilitet – kjært barn har mange navn - er først og fremst en arkitekturbeslutning. Disse beslutningene tas i designfaser, i tidlige faser, og ikke i krisesituasjoner. I en krisesituasjon er det for sent om man har bygd seg inn i et hjørne med for sterke avhengigheter med for eksempel sentrale komponenter som ikke raskt kan byttes eller flyttes.

Sekundært er øving veldig sentralt. Dette har høy kompleksitet, så her er man nødt til å gjøre reelle øvelser og reelle flyttinger for å både avdekke svakheter og trene organisasjonen.

I Hafslund har vi allerede gjort en reell flytteøvelse i år, og planlegger for en større senere i 2026.

 Hvis du skulle stressteste ett scenario i hele kraftbransjen i morgen, hvilket scenario ville avslørt flest falske tryggheter? 

 Om den mest brukte globale skyleverandøren hadde blitt utilgjengelig for bruk, ville vi nok avdekket store utfordringer hos alle selskapene. Det ville ikke bare rammet selskapenes eget bruk av skyleverandøren, men også andre av våre leverandørers bruk av de samme tjenestene. Jeg tror at mange kritiske funksjoner fort ville vist seg utilgjengelige, og at mange planverk for en sånn situasjon, ikke ville holdt.

 
Kraftbransjen - nettselskap og produsenter - har god kontroll på selve styringen av nett og produksjonsanlegg. Der er man allerede ganske autonome og godt trent på isolert drift  som OT og Scada. Det vi snakker om her er tilstøtende tjenester; administrative funksjoner, analyser og optimalisering, avlesning og fakturering, markedsoperasjoner etc.  

Det er nok ikke det mest sannsynlige scenarioet, men både geopolitikk, sanksjoner, regulatoriske beslutninger, og et alvorlig sikkerhetsbrudd – kan trigge så dramatiske scenarier. Man kan ikke se bort fra slike scenarier i 2026. 

Interessert i å høre mer av det Jon Andreas har å si?

Se ham presentere på Energibransjens IT-konferanse 23. september 2026. Sikre deg billett her!