Den 23 september 2026 samler vi kraftbransjen for å diskutere hvordan IT endrer arbeidsprosesser i fornybar energi.
I fjor deltok rundt 300 Teknologioptimister, og sammen jobber vi for at møteplassen også i år blir den viktigste for alle som jobber med IT i energibransjen.
Vi legger til rette for nettverksbygging før, under og etter konferansen. Gjennom korte intervjuer får du muligheten til å bli litt bedre kjent med de som skal holde innlegg og de som har meldt seg på konferansen.
Vi tok en prat med Bjørn Harald Jakobsen i Relato Conduct.
Du skal delta i paneldebatten som har tema: Fra strategi til gjennomføring - hvorfor går det fortsatt så sakte? Hvorfor syntes du at det er interessant å diskutere?
Jeg ser en felles og strukturell utfordring i bransjen: Vi behandler ofte kontroll- og styringssystemer og moderne IT systemer som om de kan styres etter samme logikk. Det kan de ikke. Når de legges inn i samme regime, vinner det strengeste regimet – og da stopper ofte tempoet.
Jeg har vært prosjektleder i over 12 år for både sky-, IT- og OT-prosjekter i energisektoren, store og små. Dette betyr at jeg har kjent på gleden ved å få på plass nye IT-løsninger på få timer i skyen, og jeg har også erfart at tempoet senkes betydelig både i planlegging og gjennomføringen, spesielt der hvor IT-systemene har et grensesnitt mot kontroll- og styringssystemene.
Denne utfordringen er felles og strukturell, og ikke unik for hvert selskap. Jeg tror mitt bidrag her er at jeg har hatt prosjekter på begge sidene, mest i sky og IT, hvor tempoet er høyt, samt kjenner godt til lovkravene som stilles både i kraftberedskapsforskriften og sikkerhetsloven, der hvor det er relevant.
Poenget er ikke å svekke sikkerheten. Poenget er å bruke sikkerhetskravene mer presist. Kraftberedskapsforskriften legger allerede opp til at tiltak skal vurderes ut fra systemets type, oppbygging og funksjon. Da bør styringsmodellen skille tydeligere mellom systemer som kan påvirke fysisk kraftforsyning, og systemer som primært støtter analyse, marked, rapportering og forretningsutvikling.
Hva er dine hovedperspektiver som energibransjen må handle på nå?
Min hovedbekymring er at bransjen behandler tempo som et strategiproblem, når det egentlig er strukturelt.
Kraftselskaper ble bygget for å produsere kraft fra enorme ressurser, der konsekvensene av feil er katastrofale. I tillegg er alt koblet sammen med mange forskjellige aktører over flere land, som gjør at kjernevirksomheten er strengt regulert og krever mye koordinering og kvalitetssikring når noe skal endres. Dette har formet en risikokultur og et kontrollregime som er helt riktig - for kraftverkene og kraftsystemet.
Men verdiskapingen har flyttet på seg: i tillegg til å produsere kraft avgjøres marginene i dag like mye av å optimalisere kjøp og salg på data, vær, tilsig og pris. Dette er elementer som trenger lagrings- og beregningskraft, samt funksjonalitet og sammenkoblinger som drar i retning av ny teknologi og skyløsninger.
Dette betyr at vi har to verdener som bør behandles ulikt: de gamle kontroll- og styringssystemene, som aldri ble designet for dagens internett, og IT-siden med analyse, handel og skytjenester - som gjerne er koblet sammen globalt. Risikomodellen kommer fra kraftverkene, der total kontroll er helt nødvendig. Dette smitter over på IT-siden, der den bare bremser utvikling og innovasjon, uten nødvendigvis å gi tilsvarende sikkerhetsgevinst.
I tillegg er bransjekravene strenge og mange implementerer mer enn de er pålagt, både fordi kulturen fra kraftverket smitter over og det geopolitiske bildet skaper frykt for katastrofale hendelser via det digitale domenet. Du kan ikke styre en dataplattform i skyen med samme regime som du styrer en turbin.
Veien videre medfører et vanskelig valg: enten holde de to sidene tydelig adskilt med sikker, kontrollert datautveksling fra OT til IT - noe som er et vanlig førstevalg, men har en begrensning i muligheter senere - eller ta et betydelig teknologisk løft for å gjøre OT-siden moderne og sikker nok til å kunne kobles sammen. Den første krever at bransjen standardiserer grensesnittet for sikker sammenkobling og datautveksling. Det siste koster enormt, og inneholder ingen garanti for at det blir 100 prosent sikkert.
Men det springende punktet er at det koster mer å vente, ikke mindre. I bransjen vil teknisk gjeld rente seg for etablerte selskaper samtidig som utviklingen går raskere for nye selskaper. Prinsippet er enkelt: behold stålkontroll der en feil kan slå av lyset, og slipp opp der en feil bare koster tid og penger. De selskapene som klarer å skille disse to og gir endringsløpet eget eierskap, er de som vil lykkes best med digital verdiskapning.
De som lar kontrollkulturen styre alt, taper ikke fordi de gjør feil. De taper fordi de er i ferd med å stå stille.
Interessert i å høre mer av det Bjørn Harald har å si?
Se ham presentere på Energibransjens IT-konferanse 23. september 2026. Sikre deg billett her!
.jpg?width=670&height=410&name=EP-2026.09%20-%20TO%20-%20Brand%20board_%20980x600px%20-%20(p3).jpg)
Kommenter