Mange vil si at verden er i endring. Vi sier at verden er snudd på hodet. Den er blitt farligere, mer uforutsigbar og preges av den sterkestes rett. Norge og Europa tviholder på en regelstyrt, demokratisk verdensorden, men må likevel være beredt på noe helt annet. Det er krevende å endre måten vi tenker og arbeider på, men det må gjøres. Det er nå eller aldri.
Klimaendringene tar ikke pause. Det er heller ingenting som tyder på at EU og Norge skal bremse i omstillingen, selv om sterke krefter gjør sitt for å forlenge fossilalderen. Men det går for sakte, vi henger ikke med. Hva skjer om vi ikke makter å få ned utslippene? Hva risikerer vi, hva koster et endret klima? Hvorfor går ikke utbyggingen raskere? Hvordan samhandler vi med resten av Europa? Det snakker vi om på Årskonferansen.
De militære truslene tar heller ikke pause. Putin trykker på fra øst, og Trump utelukker ikke militærmakt på Grønland. Vi står overfor fiender som vil sabotere våre systemer, og vi trenger å beskytte oss. Kanskje må vi også bidra mer med materiell til de som tar kampen for oss? Derfor snakker vi om forsvar, om hvordan vi beskytter kraftsystemet, og om Ukraina.
Fornybarfamilien vokser. Vi kommer til å få mer sol, mer havvind, mer vannkraft, mere nett. Mer av alt, raskere, gjelder fremdeles. Samtidig må vi effektivisere det vi har for å unngå å bygge mer enn nødvendig. Derfor må vi snakke om hvordan vi rigger fremtidens kraftsystem.
Og når vi er ferdig snakket, må vi gjøre det. Det er nå eller aldri.
