Motstanden mot vindkraft er ofte høylytt. Men, skal vi nå klimamålene uten at det går utover arbeidsplasser, trenger vi langt mer fornybar kraft. Da er vindkraft den raskeste og billigste løsningen.
Vi trenger stadig mer strøm: Kraftforbruket i Norge er ventet å øke med mer enn 13 prosent til 160 TWh innen 2029. Dette tilsvarer forbruket til om lag 1 million norske husholdninger. Men i samme periode er den planlagte produksjonsøkningen bare på 6 TWh.
Dermed går vi mot et kraftunderskudd, konsekvensene av det er en elefant i rommet, som vi må prate om, sier Henning Olsen, konsernsjef i energi- og telekomkonsernet Eidsiva.
– Dersom vi ikke raskt øker tempoet i utbyggingen av fornybar kraft, står vi snart ved et veiskille. Vi risikerer å miste arbeidsplasser, fordi vi ikke har tilstrekkelig energi til å møte etterspørselen fra industrien og samtidig nå klimamålene, sier han.
Graf som viser Statnetts prognoser for kraftforbruket i Norge, samt en prognose som viser produksjonsøkningen på den andre halvparten.
Les også: Noen må snakke om elefanten i rommet
Norge har et enormt potensial for vindkraft, med sin lange kystlinje og gunstige vindforhold. Teknologien er moden og velprøvd, noe som også gjør det mulig å utvikle vellykkede prosjekter i mindre vindutsatte områder – som på Østlandet.
Likevel har vi i dag langt mindre vindkraft enn mange av våre naboland. Og motstanden er tidvis stor.
Blant annet blir det hevdet at vi må bygge ut vindkraft fordi vi eksporterer vannkraften vår til Europa.
– Faktum er imidlertid at det er industrien og husholdningene i Norge som driver det raskt økende behovet for fornybar energi, konstaterer Olsen.
Han understreker at Eidsiva anerkjenner utfordringer som naturinngrep og støy, noe flere løfter fram som hovedargumenter mot vindkraft.
– Likevel mener vi at alternativet er langt verre. Uten økt produksjon av fornybar kraft når vi ikke klimamålene våre. En global temperaturøkning på to grader vil ha langt større negative konsekvenser for naturen og det biologiske mangfoldet, fastslår han.
Olsen påpeker at all menneskelig aktivitet fører til inngrep, men at Eidsiva er opptatt av å bygge ut vindkraft på en så skånsom måte som overhodet mulig.
– Vi går inn i enkeltområder og vurderer: Er det mulig å bevare den kollen ved å legge anleggsveien et annet sted? Er det mulig å restaurere noe etter anleggsperioden? Kan vi bygge i et område som allerede er tatt i bruk av annen industri, som skogsbruk? Eksemplifiserer han.
|
Visste du at ...?
Tonstad Vindpark produserer 670 GWh ren energi hvert år. |
Eidsiva er en betydelig produsent av fornybar kraft i Norge, og investerer i både landbasert vind, bakkemonterte solkraftverk og fjernvarme. I tillegg har konsernet en eierandel på 43,5 prosent i Hafslund Kraft, som produserer vannkraft.
– Vi har elektrifisert samfunnet siden 1894, så vi har lang erfaring med å utvikle, bygge ut og produsere fornybar kraft på en ansvarlig måte. God dialog og lokal forankring er alltid viktig når vi går i gang med nye prosjekter, sier Olsen.
Han poengterer at vindkraft på land handler om felleskapets verdier og ressurser, og at Eidsiva som en offentlig eid aktør er godt rustet for å ivareta dette.
Fjernvarme er energi som produseres ved å utnytte ressurser som ellers ville gått tapt, som skogsflis og returtre.
– Gode prosesser og bred involvering av vertskommuner og grunneiere er viktig, slik at vi kan ivareta lokale hensyn. Og i tillegg til ren energi gir vindkraft en rekke positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, som for eksempel mer industri, økte inntekter til kommunen og bidrar til lokal energiproduksjon.
Les mer om Eidsivas vindkraftprosjekter
Konsernsjefen påpeker at vi må utnytte flere former for fornybar kraft for å sikre nok kraft til elektrifiseringen. Men vindkraft er den mest realistiske løsningen for å øke kraftproduksjonen.
LCOE-oversikten (Levelized Cost of Energy) viser, er vind løsningen som er raskest og billigst. (Kilde: NVE, 2024)[1]
– Det betyr at vi må ta modige valg, og være åpne for nye løsninger som kan drive oss fremover. Ved å investere i vindkraft, vil vi kunne nå klimamålene uten å ofre industri og arbeidsplasser, sier han, og fortsetter:
– Norges fremtid avhenger av at vi tar grep nå.