Energibransjen må sikre kontroll på egne data for å møte fremtidens regulatoriske krav.
Et velfungerende energimarked krever mer enn kraftflyt og prisstyring. Nå kommer en ny
bølge med regulatoriske krav – fra cybersikkerhet og bærekraftsrapportering til datastruktur
og åpenhet. Bakgrunnen er både geopolitisk uro, digital sårbarhet og økt press på
energisystemene.
For aktørene i energibransjen betyr det at datakontroll er ikke bare en teknisk nødvendighet
– det er en strategisk forutsetning for etterlevelse og tillit.
EU styrker sitt regulatoriske rammeverk. Energiselskaper må forberede seg på krav som
spenner fra cybersikkerhet (NIS2), energisparing (EED), rapportering av utslipp og ESG-
faktorer (CSRD og taksonomi-forordningen), samt krav til datatilgang og transparens. Flere
av disse trer i kraft allerede i løpet av 2024 og 2025, og mye er i ferd med å bli innlemmet i
EØS-lovgivningen.
I tillegg kommer den fjerde energimarkedspakken og ACERs økte innflytelse. Dette
innebærer krav til transparens, koordinering på tvers av land og ny praksis for beredskap og
kapasitetsberegning. I Norge har dette skapt politisk debatt – og en usikkerhet mange
selskaper må forholde seg til, både teknisk og strategisk.
Parallelt kommer lokale krav og forventninger fra både myndigheter og kunder.
Energiselskaper som ikke har oversikt over egne data, risikerer ikke bare bøter – men
også tillitstap og svekket konkurransekraft.
Du kan ikke dokumentere det du ikke har oversikt over. Fragmenterte systemer, manuelle
prosesser og dårlig datakvalitet gjør det krevende å hente ut riktige data til riktig tid. Når
kravene skjerpes, må etterlevelse bygges inn i strukturen – ikke håndteres i etterkant.
Kontroll på data handler ikke bare om å vite hvor dataene ligger, men også om å forstå hva
de betyr, hvordan de er koblet sammen, og hvordan de påvirker beslutninger og
rapportering. For CSRD kreves detaljerte bærekraftsdata fra flere kilder. For NIS2 må du
kunne dokumentere hendelseshåndtering og sårbarhetsvurderinger. For ACER-relaterte
krav må du levere strukturerte data om kapasitet, grensehandel og nettplanlegging.
Datakontroll innebærer også styring på tvers av hele datalivssyklusen – fra innsamling og
validering til rapportering og arkivering. Det handler om tilgangsstyring, dokumentertdatakvalitet og evne til å revidere historikk. Uten dette blir både compliance og
forretningsstyring basert på antakelser fremfor fakta.
Med kontroll kommer også gevinstene: bedre beslutningsgrunnlag, raskere respons og
høyere grad av transparens – både internt og eksternt. Når systemene er rigget for
etterlevelse, er de også rigget for effektiv drift og strategisk utvikling.
Etterlevelse kan ikke lenger være et isolert prosjekt med start og slutt. For å møte stadig nye
krav må regulatorisk etterlevelse bli en naturlig del av den daglige driften. Det krever at
datagrunnlaget er strukturert, at systemene snakker sammen, og at organisasjonen har
rutiner for kontinuerlig oppfølging.
Veien dit starter med en realistisk vurdering av dagens ståsted. Har du oversikt over hvilke
krav som gjelder for din virksomhet? Hvor finnes dataene som skal brukes i rapporteringen?
Og kan du faktisk dokumentere det regelverket krever – hvis du blir spurt?
Derfra handler det om å velge plattformer og prosesser som gir deg kontroll og fleksibilitet.
Ikke for å krysse av i et skjema, men for å bygge en virksomhet som takler endring, tåler
revisjon – og vinner tillit.
Med riktig struktur og arkitektur blir etterlevelse ikke en ekstra oppgave – men en integrert
del av hvordan du jobber.
Cepheo hjelper aktører i energibransjen med å utvikle datadrevne, fleksible løsninger og
integrere etterlevelse i den daglige driften. Vi har erfaring med å tolke regelverk og
implementere teknologiske tiltak som oppfyller både dagens og morgendagens krav.
Ta kontakt for å høre hvordan vi kan hjelpe din virksomhet å møte regulatoriske endringer
med trygghet, fart og kontroll.