Energibransjen står overfor mange utfordringer. Et problem som rykker stadig nærmere er kraftunderskudd. Vi vet at vi trenger mer energi i fremtiden og at denne energi må være grønn, men hvordan skal vi komme dit? Og hvilket potensial ligger egentlig i digitalisering?
Et brødrepar i Nord-Norge lot seg inspirere av et av energibransjens sentrale problemer og mener det som skal skje i bransjen fremover vil ha stor innvirkning på samfunnet vårt, både med hensyn til norsk næringsliv og storsamfunnet.
- Det begynte på en hyttetur med dårlig vær og strømbrudd på grunn av is og snø på linjene. Etter en del research skjønte vi at dette er et problem som gjelder mange, både i Norge og ellers i verden, forteller gründer og CMO i Avju Solutions, Magnus Haugen. - Her oppdaget vi ikke bare et sentralt problem, men en spennende bransje hvor mye er på gang. Før skulle folk bare ha lys i pæra, men det som skjer i energibransjen nå vil være av stor betydning for samfunnet fremover.
Enhet for overvåking og sikring av kraftlinje. (Foto: Avju Solutions)
- Vi risikerer nedlegging, utflagging og konkurser
Avju Solutions har siden utviklet egen teknologi, som er testet og utviklet i nordnorske, rå forhold. De robuste, men lette enhetene er en av markedets mest avanserte innen denne teknologien. Basert på datagrunnlaget selskapet har samlet inn, har de fått en unik innsikt i energibransjens tilstand og de mener at man med dataene, har potensiale til å revolusjonere driften av strømnettet. Før vi snakker om hva mulighetsrommet til energibransjen inneholder, spør vi Haugen om kraftmangelen som truer og hvilket forhold han har til denne problematikken.
- Nord-Norge har kraftoverskudd enn så lenge, men vi ser allerede konturer av at det blir mangel på strøm om ikke lenge, begynner Haugen. Bare i Alta står rundt 1000 arbeidsplasser på vent på grunn av for lav strømkapasitet i nord, fordi det er gjort reservasjoner blant annet til Melkeøya. Kraftmangel er dermed et problem til å ta og føle på også i nord, utdyper han tankefullt.
Haugen beskriver videre hvordan kraftmangel vil kunne ramme norsk næringsliv og norske lokalsamfunn. Flere av de største næringene i Nord-Norge, som er viktige for norsk eksport, har hatt kraftmangel i mange år fordi de har stått i reservasjonskø.
- Dette preger lokalsamfunnene i nord, som gjerne er bygd opp rundt hjørnesteinsbedrifter. Uten det lokale fiskebruket mangler man grunnlag for skole, helsevesen og alt som holder et tettsted i live, forklarer Haugen. - Samme problemstilling er aktuell i andre deler av Norge og verden. Så fort forholdene er små, blir man veldig sårbar, konkluderer han.
Haugen beskriver også et kritisk flyttemønster som kan utvikle seg som følger av kraftmangel. Han forteller om eksempler på bedrifter som velger å etablere seg i Sverige og Finland i stedet for i Norge, fordi kapasitet hindrer etablering.
- Vi risikerer nedlegging, utflagging og konkurser. Det vil i verste fall gå utover storsamfunnet, dersom næringslivet flytter utenlands.
Et grenseløst mulighetsrom
Tradisjonelt har driften av strømnettet vært basert på generiske modeller og historiske data. Ved å operere med sanntidsdata i stedet for historiske data, kan driften effektiviseres. Man regner med at det er opp mot 40 % ubenyttet kapasitet i strømnettet. Haugen mener vi er avhengige av et fleksibelt nett og at må vi hente ut mer data for å løse fremtidens kraftutfordringer. - Mer data gir mer kontroll, presiserer han.
Magnus Haugen i forbindelse med oppheng av enheter i Arva sitt nettområde. (Foto: Avju Solutions)
- Live data er en fordel fordi du flytter grenser for maksimal utnyttelse av nettet, begynner Haugen. Nå som verden trenger mer energi og står overfor klimatiske endringer, trenger vi ferskere data for å sikre mer optimal drift. Klimaendringene vil påvirke overføringskvaliteten på linjene, konstaterer han. Et ytterligere utsagn viser Haugens langsiktige tenkesett. - På sikt vil dataene vi henter ut, gi bedre oversikt over når det er behov for vedlikehold og oppgraderinger i nettet, sier Haugen. - Hvorfor sette grensen ved sanntidsdata? spør han og smiler.
Haugen trekker så frem hvilken betydning bedre utnyttelse av kraft vil ha for samfunn, økonomi og miljø.
- 40 % er en betydelig mengde med kapasitet. Får man utnyttet denne kapasiteten kan det bety x antall arbeidsplasser og boliger, fremhever Haugen. - Digitalisering kan synliggjøre at det er mye potensial igjen i ei strømlinje. I noen tilfeller kan man utnytte allerede oppsatt infrastruktur og på denne måten skåne naturen. Ytterligere, kan digitalisering hjelpe oss å avgjøre når og hvor det er best å bygge ut, poengterer Haugen. Samtidig blir det lettere å innfase flere energikilder, legger han til.
Han peker samtidig på en viktig forutsetning for å øke effekten.
- Man kan ikke bare kjøre mer strøm gjennom linjene for å dekke kraftetterspørselen uten å overvåke mer og gjøre tiltak for forsyningssikkerhet og vedlikehold. Her vil igjen mer data spille en viktig rolle, hevder Haugen. Han legger dessuten til at, - ved å overvåke nettet digitalt vil vi også kunne ta i bruk kunstig intelligens og automatisering til drift av nettet.
Intelligente enheter overvåker strømlinje. (Foto: Avju Solutions)
Kan flere dele på kapasiteten som er tilgjengelig?
Det er mye positivt å si om digitalisering av nettet, men det stopper ikke der. Haugen utfordrer oss til å tenke utenfor boksen, f.eks. med hensyn til reservasjon og tildeling av kapasitet.
- Kan vi alltid skylde på nettet når utbygging og etablering av ny industri eller bebyggelse får avslag? spør Haugen. - Når nyetableringer ber om strøm, så tar man utgangspunkt i maks mengde de behøver, men mange trenger ikke maks kapasitet hver dag. Her er det et stort potensial med hensyn til fleksibilitet. Vi bør se på om makseffekten faktisk er brukt opp. Hvor mye brukes egentlig? Kan flere dele på kapasiteten som er tilgjengelig? utfordrer Haugen.
Ta eierskap til fremtidens strømnett
Et annet viktig spørsmål er, ifølge Haugen, - dersom vi ikke lykkes med digitalisering, hvordan skal vi utnytte grønn energi best mulig? Vil kostnaden for utbygging av grønn energi bli for dyr? Dette taler for at vi må satse på mer digitalisering nå.
Haugen forteller at nettselskapene i dag er mest opptatt av informasjon om kapasitet og feil i nettet. Han, som etter hvert har samlet mye data gjennom egne enheter, tror klimadata kan gi verdifull innsikt.
- Det vil nok være mye informasjon vi kan hente fra data nå, som vi senere kan utnytte til mye mer enn det vi forstår enda. Begynner vi å samle data kan det potensielt gi oss mye verdi i fremtiden. Over tid vil vi kunne vite mye mer om hvordan naturhendelser påvirker strømlinjer, presiserer han.
Haugen har en tydelig oppfordring til de som vil være med å forme fremtidens strømnett.
- Ingen har fasiten om fremtiden. Det å tørre å satse er viktig. De som tar eierskap til prosjekter – sånne typer mennesker vil jeg samarbeide med. Vi må tørre å flytte grenser og ikke bare vente på at andre skal lage ferdige løsninger.
Lytt til podcasten nedenfor for å bli bedre kjent med arbeidet til Avju Solutions.