Nettselskapet Alut og teknologiselskapet Avju Solutions markerte nylig en milepæl i sitt samarbeidsprosjekt. Avju sine enheter har operert uavbrutt i Alut sitt nettområde i over ett år. Nå venter montering av flere enheter i nye områder. Om de nye testene går slik man håper, kan det ha stor innvirkning for måten nettselskapet drifter nettet sitt på.
Vi har tatt en prat med Ole Mathias Rasmussen, nettingeniør og fagleder for nett i Alut, for å høre hvilke forventninger han har til neste steg i prosjektet og hva som ligger bak testene man nå har planlagt.
Rasmussen har jobbet i nettselskapet siden 2017 og som tidligere telemontør, har han erfaring med å jobbe i røft og variert landskap. Faglederen for nett har hovedansvar for nettplanlegging samt drift og vedlikehold. Nettselskapet jobber for å ha minst mulig avbrudd i strømnettet og har et mål om 99,99 % leveringssikkerhet. For å levere på dette målet må de være frempå med hensyn til uvær, samt være nøye med å utbedre feil som dukker opp ved befaring, sier Rasmussen og legger til:
— For å utnytte strømnettet maksimalt, er det viktig å prioritere riktig med hensyn til bruk av ressurser.
Hva er de største utfordringene for dere som nettselskap?
— En av våre største utfordringer er hvordan vi håndterer klima- og værhendelser, konstaterer Rasmussen. I dag går det altfor mye tid og ressurser til å reparere feil forårsaket av været.
Feil i linjenettet oppstår gjerne som følge av storm, lyn, snøskred samt snø- og islast. Reparasjonene som følger, er ofte omfattende og hendelsene skjer gjerne på tidspunkt hvor det enten er veldig vanskelig å komme seg til et område eller rett og slett ikke er lov til å ferdes i det aktuelle område pga. skredfare.
— Når folk mister strømmen i flere dager koster det mye – både i form av omdømme og økonomiske kostnader for reparasjoner og ikke levert energi, forklarer Rasmussen.
Ole Mathias Rasmussen, Fagleder nett i Alut nettselskap. (Foto: Alut)
Kan du fortelle oss om et eksempel på en alvorlig værhendelse?
— For to år siden forsvant nesten 2 km med linje i et snøskred på et sted hvor man ikke kommer til hverken med bil eller ferge, begynner Rasmussen.
Strømlinja som ble tatt i skredet forsynte ei lita bygd ute i Loppa kommune.
— Det er helt enormt hva som skal til for å opprettholde strømforsyningen når noe slikt skjer. Vi måtte transportere nytt materiell med helikopter, arbeidet foregikk i skredutsatt terreng og vi måtte sørge for midlertidig strømforsyning. I tillegg til å tilpasse reparasjonsarbeidet etter skredfaren, som gjorde at vi ikke kunne oppholde oss i området i mange tidsrom, var det andre viktige hensyn vi måtte ta, f.eks. reindrift.
Det tok dem to måneder å bygge opp strømlinja igjen. I dette tidsrommet fikk den lille bygda sin strømforsyning fra aggregat.
— Ikke akkurat en klimavennlig løsning, legger Rasmussen til.
Dataene nettselskapet drømmer om
Utfordringene knyttet til vær- og klimahendelser står sentralt i neste del av prosjektet til Alut og Avju. Fra høsten skal det monteres enheter i områder hvor feilsannsynligheten er mye hyppigere enn i de områdene hvor enhetene befinner seg i nå. Det er på tide med nye utfordringer og Alut ønsker å gjøre tester der hvor det er sterk vind og snøskredfare.
— Det blir spennende å teste enhetene i et klima hvor de får litt mer juling, forteller Rasmussen ivrig.
Hvilke data skulle du gjerne hatt, som du ikke har i dag?
Rasmussen må ikke tenke seg lenge om før han svarer.
— Livedata fra utsatte linjestrekk.
Med det mener han områder som er utsatt for snøskred, hvor det er veldig mye vind og det er mulighet for sammenslag og steder hvor det kan samle seg opp mye snø nært strømlinjene. Her skulle de gjerne hatt videoovervåking og sensorteknologi som kan identifisere feilkilder før de inntreffer.
— La oss si at vinden er så sterk at man kan se at det nærmer seg et sammenslag. Da hadde det vært fint med en advarsel på dette ved at videostrømmen eller en sensor måler avstanden mellom linene. Eller at du med video overvåker oppbygging av snø og at vi kan få en varsling dersom det er fare for snøskred. Slike data hadde vært veldig nyttig, forklarer Rasmussen.
På bildet ser man et typisk linjestrekk i Kvænangen med mye islast som nettselskapet ønsker å oppdage raskere. De neste enhetene vil monteres på et slikt strekk. (Foto: Alut)
På sikt håper han teknologien kommer så langt at nettdriften i stor grad kan automatiseres.
— At vi har datalæring som ser på hvordan nettet ditt er oppbygd og hvor du kan optimalisere det, som et analyseverktøy som er live hele tiden.
Rasmussen forteller at de har fått deler av denne teknologien allerede. Driftssentralen deres henter inn kortslutningsverdier rett fra vern og beregner hvor sannsynlig et feilsted er.
— Teknologien i seg selv begynner å komme langt, men når det kommer til å sy ting sammen har man en vei å gå. Det finnes veldig mange aktører inn i bildet og ikke gode nok integrasjoner mellom disse enda, sier han.
Hvilke forventninger har du til neste fase i prosjektet?
I tillegg til å ha nok enheter plassert i de utsatte delene av nettområdet deres, ønsker Rasmussen å få dashbordet til Avju integrert med systemene de har i sin driftssentral, slik at dataene samhandles på en måte som sørger for rask feilsøking og gjenoppretting etter feil.
Slik ser dashbordet til en av Observer-enhetene, som nettselskapet har installert i strømnettet sitt, ut. (Skjermbilde fra Alut)
— Hovedmålet må være å kunne oppdage farer som snøskred og snø- og islast før de fører til problemer som gjør at nettet bryter sammen.
Hvis enhetene fungerer i de områdene de skal testes i til høsten, så vil det ha stor betydning for arbeidshverdagen til nettselskapet.
— Hvordan det blir må vi vente med å se, men potensialet er stort for at enhetene vil ha en betydningsfull innvirkning for hvordan vi jobber. I dag vet vi ikke hvor forholdene er verst. Vi har 700 km med høyspent luftlinjer og vi har ikke øyer over alt. Det å få et verktøy som kan hjelpe oss å prioritere riktig med hensyn til hvor vi skal sende ut folk og hva vi skal gjøre, vil utgjøre en stor forskjell for oss, forklarer Rasmussen.
Han viser til snøskredet de opplevde i Loppa for 2 år siden.
— Hvis vi klarer å unngå slike hendelser, betyr det enormt mye.
Et kvantesprang
Før vi runder av tar vi et lite tilbakeblikk på prosjektet så langt. Vi spør Rasmussen hvordan de har jobbet i det pågående prosjektet og hva de tenker om innovasjon generelt.
Rasmussen kan fortelle at begge parter har vært bidragsytere.
— Avju har kommet til oss med idéer og spurt oss hva de bør jobbe videre med. Vi har gitt tilbakemeldinger på hvilke av idéene vi har sett på som nyttige, i tillegg til å gi tips til hvilke funksjoner man bør utvikle.
Et innspill har vært tolking av data. Man kan hente inn utrolig mye data, men det er ikke all data som gir umiddelbar nytte bare ved å lese de rett av. Dette kan man løse ved at et program tolker dataene. Rasmussen utdyper et eksempel.
— En gitt mengde lufttrykk kan bety at man er inne i et kraftig lavtrykk, som videre betyr at sannsynligheten for vind og snø er høy. Da har innhenting av data plutselig høy verdi, slår Rasmussen fast.
— Å lese av at vi har 914 pascal lufttrykk klarer ikke jeg å tolke alene uten videre, ler han.
Tolkningen av data er ekstremt viktig. Det er ikke nok å bare samle inn masse data. Dette har Alut og Avju diskutert mye. Rasmussen forteller at det har vært givende å se utviklingen til produktene over tid.
— Utviklingen fra den første enheten de jobbet med og frem til produktet de har nå utgjør et kvantesprang, honorerer han. Forhåpentligvis har samarbeidet med oss bidratt til en del av dette.
For Alut sin del har dette vært deres første ordentlige FoU-prosjekt.
— Vi har lært mye av hvordan et slikt prosjekt og samarbeid burde gjøres. Vi føler oss rustet til å jobbe med andre utviklingsprosjekt, sier Rasmussen.
Hva betyr innovasjon for dere?
— Vi prøver å være med på teknologifronten tidlig. Hvis vi ser at et prosjekt passer for oss og passer med et behov vi har lyst til dekke, så er vi frempå. Vi stiller oss disponibel, slik som i samarbeidet med Avju, ved at vi gir tilgang til et live strømnett hvor man kan kjøre tester.
Rasmussen peker på gode insentiver som betingelse for innovasjon og utvikling – både for nettselskaper og oppstartsbedrifter.
— Oppstartsbedrifter må ha en slags gulrot som gjør at det er verdt det for dem å tørre og satse, mener Rasmussen.
Han fremmer dessuten nettselskaper som ideelle dommere i FoU-prosjekter.
— Jeg tror vi kan gjøre en god jobb med å dømme hvilke prosjekter man burde satse på, fordi vi sitter på svært lang erfaring med å bygge ut, samt drifte strømnett.
Rasmussen ser frem til å teste i nye områder fra høsten av.
— Det blir veldig spennende. Når vi kommer til den første vinterstormen så skal vi i ilden, sier han forventningsfullt.