Når Norge og Europa står midt i en strømpriskrise må politikerne gjøre vanskelige avveininger mellom tiltak for å avhjelpe situasjonen på kort sikt, og hva som må til på lang sikt. - Jeg er tilhenger av støtteordningen og forslaget om makspris gjennom vinteren, men så må man ikke bare hoppe på gode tiltak som kan få store konsekvenser på lang sikt, mener Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.
Han er en av tre stortingsrepresentanter fra Agder med plass i Energi- og miljøkomiteen, som dermed blir sentrale i arbeidet med å utforme energipolitikken fremover. Derfor inviterte vi Ropstad og Senterpartiets Gro-Anita Mykjåland og Fremskrittspartiets Marius Arion Nilsen til en samtale om veien videre etter vinterens strømpriskrise. Vi diskuterte konsekvensene av kraftprisene, den kommende tilleggsmeldingen fra Regjeringen og hva de mener bør prioriteres i energipolitikken fremover.
Hør hele samtalen i vår podkast, som er tilgjengelig i alle vanlige podkastplattformer, som Spotify, Apple Podcaster og Acast.
Konkurransedyktig kraft
I november varslet Regjeringen at det kommer en tilleggsmelding til energimeldingen «Energi til arbeid», som ble lagt frem av Solberg-regjeringen i juni. Hvilke endringer den nye regjeringen vil gjøre tilleggsmeldingen vil medføre er vanskelig å spå, men Nilsen understreker at det viktigste for Fremskrittspartiet er en politikk som vil redusere de høye kraftprisene.
- Hvis kraften skal være så dyr som den er nå, eller stabilisere seg på et vesentlig høyere nivå enn den har vært på de siste ti årene, så vil store deler av norsk industri få problemer, spesielt kraftkrevende industri. De er i Norge på grunn av høy kompetanse og erfaring, men først og fremst fordi vi har rimelig og stabil kraft, mener han.
Markedsaktører og faginstanser forventer ikke at dagens prisnivå er en ny normal. For eksempel anslår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin nyeste langsiktige markedsanalyse et noe høyere prisnivå enn historisk i årene fremover, men svært lang under vinterens pristopper i Sør-Norge. Gjennomsnittet er anslått å ligge på omkring 50 øre/kWh.
Kjell Ingolf Ropstad sier seg enig i at konkurransedyktig kraft er avgjørende for at vi skal lykkes med etableringen av ny industri, men legger også til at energipolitikken fortsatt må holde fokus på klimautfordringene.
- Klimamålene må vi nå. Derfor må vi heller ikke gjøre ting nå på kort sikt som vil ødelegge mulighetene, enten for å nå de eller for eksempel for å ha tilgang til kraft fra utlandet i situasjoner hvor det er dramatisk tørre år eller lignende i Norge, mener han.
Blant temaene som blir aktuelle i tilleggsmeldingen er utbyggingen av havvind på norsk sokkel. Til tross for at alle aktører som ønsker å bygge ut havvind peker på et hybrid nett, der kraften kan flyte både til Norge og andre land, som en forutsetning for lønnsomhet, er flere partier skeptiske. Gro-Anita Mykjåland begrunner Senterpartiets posisjon slik:
- Hurdalsplattformen sier at vi ikke skal bygge flere utenlandskabler i denne perioden. Det har også vært en debatt om dette gjelder havvind, og der har Senterpartiet vært tydelig på at det gjør det. Vi peker på at det vil være et økt energibehov. Vi har industri som sier at de trenger mer kraft, og vi vet at vi skal i gang med en enda større elektrifisering enn det vi har nå. Der mener Senterpartiet at vi ønsker at dette skal være en kabel som går inn til Norge, utdyper Gro-Anita Mykjåland
Les mer om potensialet i havvind på norsk sokkel her